Mot til å leve, frimodighet til å tro

Denne teksten begynner med en setning jeg skulle ønske kunne bli en realitet hos oss også; «nesten hele byen strømmet til for å høre Guds ord».

Det skjer noe med mennesker som møter Jesus Kristus. Det ble, og det blir et vendepunkt. For Paulus ble det en radikal omvendelse som samtiden merka. Snakk om helomvending, bokstavelig talt! Fra å ville utrydde alt og alle som hadde befatning med Jesus, så var det han som nå sto midt på torget og ropte ut navnet Jesus, ord om håp og frelse – ikke hos han selv, men hos Jesus Kristus.

Nå er han ikke alene. Nå er de to. Hans gode venn Barnabas er med han. Jødene ble brennende harme, står det, da de så at folk rant inn fra alle kanter for å høre dette, og det på selveste sabbaten. Man gjorde ikke skam på sabbaten, men nå står de altså her, denne store flokken av mennesker og vil høre om Jesus, som disse brennende harme mennene aldri blir kvitt. Først fikk de han nedverdiga, så drept, men selv døden måtte vike for gudsrikets krefter, og etter oppstandelsen ble det jo enda mer fokus på han.