Det er nytt år. Nytt år, nye muligheter. Nytt år, nye nederlag. Vi vet hva vi hadde, men ikke hva vi får. Blanke ark og fargestifter – jeg vet ikke helt… det er noe med de blanke arkene jeg strever litt med, for vi har jo alle en historie vi er mer eller mindre stolt av. Noen arr må vi bære med oss resten av livet, men hver dag er en ny dag i vår historie.
Nå sier kalenderen vår 2025. I Kina har de, etter det jeg har klart å lese meg til, starta på Slangens år. Hva det innebærer vet jeg ikke, men jeg tror at for et døgn siden, så fikk vi gå inn i et nytt «nådens år», fra Han som engang ropte det ut, og som gjør det ennå.
«Han skal frelse sitt folk fra deres synder», sa engelen før Jesus ble født. I Matteus 1,23, sier profetien at: «Jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr Gud med oss».
Vi er tegna i hans hender, vi blir aldri oversett, aldri glemt
Da Jesus som voksen kom til Nasaret, gikk han inn i synagogen, åpnet bokrullen og leste fra profetien: «Herrens ånd er over meg for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Lukas 4). Så rulla han sammen bokrullen med profetien og sa at «i dag har dette skriftordet blitt oppfylt for dere imens dere så på». Det er som han setter en overskrift over livet og tjenesten sin. Og så ble de så forvirra. «Er han ikke Josefs sønn?», sa de.
Det er mange som lurer ennå. Jeg tror på Jesus. Jeg tror at han er verdens Frelser. Hjørnesteinen som ble vraka, men som ikke lot seg vrake. Jeg tror at vi frimodig kan gå inn i et nytt nådens år sammen med Han. Et nådens år fra Jesus Kristus, som ikke vil omskrive livet vårt, men som vil omslutte det, være i det sammen med oss.
Vi vet ikke hva 2025 blir, og mange er usikre. Guds løfte gjelder hver dag. Alle dager og alle slags dager. Vi er tegna i hans hender, vi blir aldri oversett, aldri glemt. Han fikk navnet Jesus, den lille Frelseren som ble lagt i et matfat fordi det var ingen som hadde plass. Han vil så gjerne være med oss i det nye året. Han vil det mest av alt. Han fikk navnet Jesus, fordi han skulle frelse sitt folk. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Hjørnesteinen. Godt nytt nådens år!
---
Apostlenes gjerninger 4,11-12
Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.
---