Det er nyttårsaften. Vi er på spranget inn i nytt år med alt det måtte innebære.
I min bygd bor det en kunstner som heter Aslaug Steen. For litt siden fikk jeg et av hennes nyere bilder. Det viser en mann som løfter opp et barn med skolesekken på ryggen, og tittelen på bildet er: «Du bærer meg og det jeg bærer på».
Uten å vite noe mer om bakgrunnen for bildet, så gjorde det noe med meg. Det er jo sånn jeg tror Jesus er; han bærer meg og alt det jeg bærer på. «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile», sier han. Det er et tilbud jeg selv benytter meg så altfor lite av – ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg henger så fast i alle mine mønstre, tanker og følelser.
Vi liker gode tilbud, men det aller beste tilbudet benytter vi oss kanskje ikke av
Da jeg var liten husker jeg at mormor fortalte meg en fortelling om ei dame som ble plukka opp av hest og vogn. Hun steg takknemlig opp i vogna, men etter å ha kjørt en stund, sa hesteeieren: «Vil du ikke ta av deg den tunge sekken og hvile deg litt heller, mens du kan?» «Nei», svarte dama, «når hesten først skal bære meg, så skal han slippe å bære den tunge sekken min også…»
Sånn driver jeg på; drasser rundt på vriene og vanskelige ting i livet, holder litt i det hele tiden, som om jeg skal stå klar om det skulle bli for mye for Jesus. Det blir ikke for mye for Jesus!
«Kom til meg» sier han. Uten forbehold, uten maksgrense. Bare kom, få hvile og nye krefter! Skulle vi ikke oppmuntre hverandre til å takke ja til dette fantastiske tilbudet?
Romjulssalget er i gang, og januarsalget kommer. Vi løper til varehusene når det er salg, og et godt tilbud kan få selv den som sitter tyngst i sofaen på beina. Vi liker gode tilbud, men det aller beste tilbudet benytter vi oss kanskje ikke av.
På spranget inn i noe nytt og ukjent rekker Jesus hendene ut til oss, og sier: «Kom, få ro, nytt mot, nye krefter. Vær her, tro her og bli her. Kom med det du bærer på, og få hvile og fred i bytte».
---
Matteus 11,25-30
På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
---