Vi samlet oss rundt krybben. Vi så og så på det lille barnet. Gud var blitt menneske. Og vi så hans kjærlighet, den kjærlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far. «For Gud er kjærlighet», skriver Johannes i brevet sitt, og gir oss med det tidenes enkleste, mest presise og mest omfattende beskrivelse av Den treenige Gud.
Når han så vil forklare hvordan vi kan vite at Gud er kjærlighet, viser apostelen tilbake til krybben, til julenatt, til selve inkarnasjonsmysteriet: «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.»
Der, bøyd over barnet, ser vi ikke bare Guds herlighet, full av nåde og sannhet. Vi ser selve kjærligheten. Den som bare er til når den gis videre og vekker ny kjærlighet som bare er til når den gis videre.
Og bøyd over ei vogge, ei barnevogn, et lite barn i sin mjuke dyne, vekkes stadig det beste i oss. Kjærligheten. Lysten til det gode. Trangen til å beskytte og ta vare på. Dette lille barnet må få leve. Noen må elske det!
Kilden til å elske hverandre den finner vi i krybben
Så kanskje var der derfor Gud kom til verden som et foster i en mors liv, som et spebarn på en fars arm, som et lite barn, svøpt i det beste og varmeste de hadde. Noen måtte elske det lille barnet i krybben. Kjærligheten vakte gjenkjærlighet. Først da ble den virkelig synlig og følbar.
Gud er kjærlighet. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd lever i et inderlig kjærlighetsforhold. Men Gud holder ikke kjærligheten for seg selv. Kjærligheten vil videre, ut til flere. Noen måtte elske menneskebarna. Så blir Sønnen sendt. Og når vi bøyer oss for dette lille barnet, kan vi lære å elske både Gud og mennesker.
«Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.» Slik starter Johannes sitt berømte avsnitt om kjærligheten. Og kilden til å elske hverandre, den finner både han og vi i krybben.
---
1. Johannes’ brev 4,7–10
Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
---