Venter
ANDAKT: I år vil jeg feire advent ved å sette av litt tid hver dag, til å ikke gjøre noe annet enn å vente på Herren.
I uke 50 skriver Jostein Ørum andakter i spalten «Ettertanke», med utgangspunkt i Dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Mange liker å si at advent er en ventetid. Jeg har hørt det ofte, og det kan hende det er riktig, men jeg lurer alltid på hva de mener. Hva venter man i tilfelle på? Eller på hvem? Eller for den saks skyld: Hvorfor venter man?
Jeg har inntrykk av at uttrykket ofte betyr å vente på lang juleferie, vente på julegaver, på julemat og lukten av ribbe og pepperkaker, vente på lys og kos. Og det er helt fint, men jeg vil helst vente på mer enn som så.
Salme 33 tegner opp hva jeg vil vente på. På bare noen få linjer mot slutten av den gamle salmen dukker ordet venter opp tre ganger: «Herrens øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn … Vår sjel venter på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold ... La din miskunn være over oss, Herre! Det er deg vi venter på.» Det ventes på den Gud jeg tror på og som er personlig.
Bestill abonnement her
KJØP
