«Jeg kjenner det som jeg bær’ et lys gjennom ei vindall natt,» sier dikteren Hans Børli. Han skriver om alvoret og ærefrykten han kjenner overfor det viktigste han har. I hans tilfelle: kone og barn, men jeg tror det gjelder for alt som er viktig.
Det kjennes iblant som om vi bærer lys i vindall natt. Det som er dyrebart for oss, er som å bære gjennom vind, det krever en del forsiktighet, for alt det er verdt. Den som bærer levende lys i nattevind, kan holde en åpen hånd omkring flammen, som en liten levegg, for å beskytte lyset. Og man må slett ikke holde det for tett og hardt, da vil det slukne. Kanskje man noen ganger til og med må gå baklengs for å la kroppen skjerme lyset for vær og vind. Men først og fremst krever det at man går sakte nok.
En flamme i hendene på en som skynder seg ligger dårlig an. Den som skynder seg med et lys i hendene, kommer kanskje fram dit han skal, men uten lyset brennende.
Vi er en flamme, vår ånd er Guds lampe, den lyser opp innsiden vår, slik at vi kan se klarere det som finnes inni oss
Ordspråkene sier: «Menneskets ånd er en Herrens lampe, den ransaker alle rom i hans indre.» Vi er en flamme, vår ånd er Guds lampe, den lyser opp innsiden vår, slik at vi kan se klarere det som finnes inni oss. I lyset fra Guds lampe kan vi se oss selv og komme til oss selv.
Men den kan slukne. Hvordan? Teksten i Ordspråkene har noen forslag: Om man ikke tenker seg om, trekker pusten og gir seg selv tid, men bruker sinte ord: «hans lampe skal slukne når mørket faller på». Om man lar utålmodighet utløse en arv for tidlig. Om man tar hevnen raskt i egne hender. Om man jukser og tar snarveier og ikke går den hederlige veien ved kjøp og salg. Om man staker ut sin egen kurs uten å rådføre seg med Herren. Om man ivrig lover noe man ikke har dekning for. Slike ting kan slukke det lyset som lyser inni oss
En flamme kan slukne, i alle når det gås for fort. Jeg vil helst ikke skynde meg, men la lyset fra «Herrens lampe» lyse meg opp.
---
Ordspråkene 20,20-27
Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe skal slukne når mørket faller på. En arv som en river til seg for tidlig, gir ingen velsignelse til slutt. Si ikke: «Jeg vil gjengjelde det onde.» Vent på Herren, så hjelper han deg. Herren avskyr to slags lodd, falsk vekt er ikke av det gode. Det er Herren som styrer mannens steg. Hvordan kan et menneske forstå sin vei? Det er en snare for mennesket å gi hellige løfter før en har tenkt seg om. En vis konge skiller ut de urettferdige og lar hjulet rulle over dem. Menneskets ånd er en Herrens lampe, den ransaker alle rom i hans indre.
---