Det er en sang jeg nynner oftere på enn andre sanger for tiden, slik har det vært lenge. Den har fulgt meg i flere år, og jeg slår gjerne følge med den i enda mange år til. Det er ikke sånn at jeg tenker over det, men jeg jeg tar meg i å synge på denne alene i bilen eller andre steder ingen andre kan høre meg. Noen ganger synger jeg den som en vakker bønn jeg ikke helt forstår, andre ganger er det mer som om jeg klynger meg til den, som om noe står på spill.
Teksten er kort og enkel og lett å lære utenat, men den lodder likevel helt til bunns. Det er på en måte ikke noe mer å si, uansett hvor mange vers jeg hadde hatt å legge til. Ordene er veldig gamle, og om det er en sang eller salme eller hva det kalles, vet jeg ikke, men den er å finne i Norsk Salmebok, på nummer 922.
Det livet jeg har fått å leve, springer ut fra Gud selv, det er strømmen jeg står i
Om jeg skal lage en liste over mine favorittsanger – og det hender rett som det er at jeg setter meg ned og lager slike lister – kommer denne høyt. Melodien er skrevet av Tore Aas og gjort kjent gjennom Oslo Gospel Choir. Men ordene er gamle som håpet: «Hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.» Jeg nynner mens jeg skriver.
Bønnen er så åpen at det er plass til hele meg i den. Det livet jeg har fått å leve, springer ut fra Gud selv, det er strømmen jeg står i. Det er der jeg kommer fra og hører til. Når man står i livets kilde trenger man ikke så mange ord. Kilden. Og lyset. Jeg tror at Herren Gud er lyset, det godes opphav, oppreisningens og håpets utgangspunkt. Jeg trenger ikke gjøre noe annet enn å ta imot. Alt jeg vet om og drømmer om er badet i dette lyset. Jeg eksisterer i dette lysskinnet. Det handler ikke om meg i det hele tatt. Og i den grad det handler om meg, er det bare som tilhørighet. Jeg lever av kilden og hører til i lyset. Det er min sammenheng, mitt alt.
Hos deg er livets kilde. I ditt liv ser vi lys.
Jeg synger videre, herfra til evigheten.
---
Salmene 36,6-10
Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr. Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
---