I år er det 1000 år siden det trådte i kraft en ny lovgivning i Norge kalt Kristenretten. Disse nye lovene var bygget på kristen lære, og én av endringene var at det ble forbudt å sette nyfødte barn ut i skogen for å dø.
Det er fryktelig å tenke på, men menneskeheten har de fleste steder og i uminnelige tider praktisert spebarnsdrap. Dette har spesielt gått ut over jentebarn. Et sykelig eksempel er en inskripsjon fra Delphi-templet, der man klarte å rekonstruere 600 familier fra antikken. Det viste seg at bare seks av dem hadde oppdratt mer enn en datter.
Selv de minste, har en umistelig verdi for Jesus
Man vet ikke helt hvordan dette var i Norge, men i Anno 1024 gjengir Ole Petter Erlandsen et eksempel fra Gunnlaug Ormstunges saga: «Om sommeren skulle Torstein fare til tings; men før han dro hjemmefra, sa han til Jofrid: ‘Det er jo så at du er med barn; føder du et jentebarn, da skal du sette det ut; men er det en gutt, skal du fø det opp.’ Det var skikk den gang, da hele landet var hedensk, at fattige menn, som hadde mange å syte for, satte barnene ut; men det gjaldt likevel alltid for ille gjort. Da Torstein hadde sagt dette, svarte Jofrid: ‘Dette er ikke ord som høver en mann som deg. Du kan da ikke la folk se at du gjør slikt – en rikmann som du er.’ ‘Du kjenner meg så godt’, sa Torstein, ‘at du vet det blir ille for deg, gjør du ikke som jeg sier.’» (s.241).
Det er underkommunisert, hvilken betydning og hvordan Jesu mange uttalelser hevet barns status og verdi: Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg (Matt 18:5). Barn er elsket av Gud, og man kan derfor ikke gjøre som man vil med dem. Det er vanskelig å overvurdere hva denne – på den tiden radikale – kristne holdningen har betydd for barns trygghet og omsorg. Selv de minste, har en umistelig verdi for Jesus!
Her kan jeg ikke annet enn å være dypt takknemlig for at mine foreldre også bar preg av denne tanken, da jeg selv var så liten at jeg ikke hadde annet å klamre meg fast til enn deres godhet – spesielt når jeg nå vet hva de kunne ha fått mulighet til da jeg bare var noen uker gammel.
---
Matteus 18,1-5
Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
---