Hvert år har jeg en egen kåring av Beste sitat. I fjor ble det Farmen-deltager Yassin som kom øverst. Etter å ha rykket ut sa han: Det er på det mørkeste at lyset synes best.
Det traff meg midt i hjertet, fordi det beskriver så godt min egen erfaring. Da jeg som 17 åring hadde min vanskeligste tid i livet, var jeg samtidig muligens for første gang oppriktig i min søken for Gud. Han hadde vært en jeg i ungdomstiden ikke hadde gitt tid til å ha i livet eller bry meg om, fordi livet var fint. Men da mørket ble stort, ble også tankene om Gud flere.
Midt i dette mørket, på mitt eget rom, opplevde jeg gjennom å be at Gud var der med sitt kjærlige nærvær på en slik kraftfull måte at livet aldri helt ble det samme igjen. Han var der hos meg som var knust.
Gir man da slipp på stoltheten og søker Gud, kan det utroligste skje. Da ble i hvert fall Gud ‘synlig’ for meg
Noen har da sagt: «Du fant illusjonen ‘Gud’ fordi du var desperat.» Da svarer jeg gjerne noe slikt som: «Det kan hende, men det kan også hende at jeg ikke fant Gud før, fordi jeg aldri var noe særlig på søken eller desperat. Kanskje du også hadde funnet ham om du virkelig søkte.»
I Bergprekenen sier Jesus: «Salige er de fattige i ånden» (Matt 5,3). Det er et ord jeg har lest mange ganger, uten å forstå. Så hørte jeg noen forklare det, og med Yassin sitt ord ble det kraftfullt: De fattige i ånden er dem som er brakt lavt nok til å være ydmyk nok til å være klar for å ta imot. Det er de nedbøyde i ånden. Jeg tror ikke at å ta imot troen eller å slippe til Guds lys i livet er en prestasjon, men at jeg personlig var brakt dypt nok til å være desperat nok til å virkelig ville søke Gud av hele mitt hjerte. Uten det kan det fort hende at jeg aldri hadde tatt meg bryet med å søke ham.
I Loddefjord blir kirken usynlig fra veien når våren kommer og grenene og bladene vokser. Når høsten så bringer med seg mørke og død slik at bladene faller av, blir kirken igjen synlig fra hovedveien. Det er et spesielt bilde: Når lengselen etter håp eller lys synes unødvendig, fordi det er så mye glede og godt i livet, blir også Gud fort fjern fra ens tanke og liv. Men når desperasjonen etter å ville klamre seg fast til et større håp og lys kommer, gjør det mennesket mottagelig for å få et møte med Gud. De fleste av oss har noen slike perioder i livet. Gir man da slipp på stoltheten og søker Gud, kan det utroligste skje. Da ble i hvert fall Gud ‘synlig’ for meg.
---
Jesaja 57,14-16
Han sier: Bygg, bygg, rydd vei! Ta bort hver snublestein fra veien til folket mitt! Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust. For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. Da ville ånden bli kraftløs for mitt ansikt, livspusten som jeg har laget.
---
