Noen ganger kan man få vanskelige spørsmål dersom man er åpen om å være kristen. Det kan fort gjøre at man synes det er ubehagelig å si, for ingen av oss har gode svar på alle spørsmål. Da tror jeg det er en styrke å være ærlig på at man ikke vet, og så heller kunne snu det til noe personlig:
«Jeg aner ikke hvordan de kunne bli så gamle i GT, men dette vet jeg: Å kunne takke Gud i gode tider og be til ham i vanskelige tider, er noe av det som – for meg – gjør troen til en virkelig vakker gave.»
Eller: «Jeg blir trist over å se det som har skjedd i serien Under Guds øye og at noen har erfart en menighet slik. Det er bra at det kommer fram i lyset, slik at det tas tak i og hindres.»
Og videre: «Så er min erfaring fra ungdomsfellesskapet mitt at det er et fantastisk sted å være. Uten det, vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag. Du vil ikke være med der en gang da? Å bare se?»
Han var blind og nå så han igjen. Han hadde ikke det perfekte svar. Faktisk hadde han ikke svar
Den blinde tiggeren viser vei, da han fikk disse spørsmålene fra de lærde: «Han svarte: ‘Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.’» (Joh 9:25)
Midt i alt han hverken kunne forstå eller forklare, var en ting klart for ham: Han var blind og nå så han igjen. Han hadde ikke det perfekte svar. Faktisk hadde han ikke svar. Men han hadde sin egen personlige erfaring. Den undervurderte han ikke.
Vi bærer alle en troshistorie eller vår egen fortelling om hva troen betyr for oss. Kanskje også hvordan Gud har kommet oss til hjelp, en bibelfortelling som betyr mye eller et vers som har truffet. Det du har, kan være til undring, glede og velsignelse for den som får høre.
Videre er mannen opptatt av hva som gjør at de lurer på disse spørsmålene. Var det for å få bekreftet det de selv allerede tenkte, gjøre narr av ham eller av nysgjerrighet? Svaret ser ut til å være det førstnevnte. Men i våre egne sosiale omgivelser tror jeg de fleste kommer med en nysgjerrighet når de stiller trosspørsmål. Da kan det være interessant å spørre tilbake.
Kanskje om noe slikt som: «Tror du det finnes noe overnaturlig? Har det vært en periode i livet ditt der du ba mer enn ellers? Har du hatt noen i livet ditt som har vært et godt forbilde for troen? Er du døpt, og hva betydning har det for deg?» Det kan åpne for gode samtaler om tro.
---
Johannes 9,24-33
For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at dette mennesket er en synder.» Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de. «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg», sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?» Men de skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor dette mennesket er fra.» Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje. Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»
---