«Kong Jesus. Stor oppå stor!» Treåringen min sang/skrek det ut i køen på bakeriet. Jeg sendte henne et: Så-søt -du-er, men-kan-du-vær-så-snill-være-stille- blikk, et hint hun selvfølgelig ikke tok. Hun har fått dilla på Neteland sin Kong Jesus, og tilpasset den sitt umodne språk. Egentlig lyder den: «Kong Jesus - opphøyd og stor». «Mamma, kan du sette sangen på på mobilen? Nå?» Masingen fortsatte mens vi rykket frem i køen. Jeg senket stemmen og hvisket: «Kanskje etterpå». Hennes sang hadde allerede gitt kaffetørste i kø en viss indikasjon på at på at vi ikke var helt normale.
Sånn sett likner jeg på fariseerne i dagens bibeltekst. Det var mange som trodde på Jesus, men ikke bekjente det. Så er det jo et spørsmål om bekjennelsesgrad også. Å skrike det ut i et bakeri må vel være i et slag øvre sjikt. Fariseerne bekjente det ikke, fordi de ikke ville bli utstøtt fra synagogen, i følge Johannes. Det er jo ganske klartekst-språk fra en som egentlig pleier å skrive ganske gåtefullt.
Johannes så det kanskje: Vi mennesker klarer oss ikke uten fellesskap. Mister vi et viktig fellesskap mister vi ikke bare kontakten med andre mennesker. Men også en stor del identiteten vår.
Johannes skriver videre: «De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud». Og det er jo heller ikke så rart. Ære fra mennesker er ganske konkret og synlig. Ære fra mennesker kan gi oss muligheter i dette livet. De fleste av oss liker dessuten å få anerkjennelse for den vi er eller for noe vi har gjort. Usynlig ære fra Gud derimot - hvem ønsker vel å gå rundt å skilte med den? Ære er dessuten et ganske voldsomt ord og Johannes er kjent for å bruke slike.
De fleste som regner seg som personlige kristne i Norge i dag, kan få praktisere troen sin uten å være redd for å bli støtt ut av et fellesskap. Nordmenn tror på Gud, Allah, altet og ingenting, sa en klok konge. Ikke kong Jesus. Men kong Harald.
Det er nok av mennesker som har avlyst Guds eksistens. Kristne er en mangfoldig gruppe. Noen strever med trosligningen. Andre lever fint med at troen er et mysterium og ikke en ligning som går opp. Noen er karismatiske og jubler til Kong Jesus. Andre foretrekker en rolig salme. Johannes minner oss på at dersom vi tror, så kan vi og tale om det.
---
Johannes 12,37-43
Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt: Herre, hvem trodde vårt budskap, hvem ble Herrens arm åpenbart for? Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om så jeg får helbrede dem. Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham. Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
---
