Jeg vet ikke om forfatteren prøvde å være morsom. Men rammefortellingen i Markusevangeliet er på grensen til komisk.
Tenk på dette: Gud selv kommer til jorden som et menneske og vandrer rundt for å fortelle folk om riket sitt. Folk blir forbløffet over alt han utretter. Jesus helbreder syke, driver ut onde ånder og kontrollerer vær og vind.
Men én ting lykkes han ikke med: Å få folk til å ta imot helt enkle beskjeder.
Flere ganger i Markusevangeliet ber Jesus folk tie om alt han gjør, men de prater i vei likevel. Han prøver å forklare budskapet sitt, men de forstår ikke.
I dagens tekst ser vi Jesus gjøre noe man skulle tro var veldig vanskelig: Han helbreder en blind mann. Deretter ber han mannen gjøre noe ganske enkelt: «Gå ikke inn i landsbyen».
I en kompleks virkelighet, er det ikke slik at Guds vilje kan kokes ned til enkle beskjeder om å gjøre det ene eller det andre
Det er langt fra åpenbart hvorfor Jesus ber om nettopp dette. Vi får heller ikke svar på om mannen gjør som Jesus sier eller ikke.
Uansett, så er det bemerkelsesverdig. Jesus kan lett befale en storm å stilne. Men folkene han møter, gjør ikke alltid som han vil.
Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hvorfor vil vi det vi vil? Ofte er det er mysterium både for oss selv og folk rundt oss.
Evangeliene slutter som kjent med at den oppstandne Jesus farer opp til himmelen. Han vandrer ikke fysisk rundt på jorden og ber mennesker gå hit eller dit. I en kompleks virkelighet, er det heller ikke slik at Guds vilje kan kokes ned til enkle beskjeder om å gjøre det ene eller det andre.
Derimot sier Det nye testamentet mye om å la seg forme av Gud. Her ligger vekten på å bli moden og utvikle dømmekraft. Vi kommer nok aldri til bunns i mysteriet om hvorfor vi gjør det vi gjør. Men den som lar seg forme, blir i stand til å ta gode valg.
---
Markus 8,22-26
Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. 23 Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?» 24 Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.» 25 Så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig. 26 Og Jesus sendte ham hjem. «Men gå ikke inn i landsbyen ⸆!» sa han.
---
