I dagens bibeltekst befinner vi oss nord i Israel, 209 meter under havets overflate, på den 21 kilometer lange og 11 kilometer brede Galileasjøen. På grunn av topografien i Galilea med åser og daler skapes det vindkanaler over vannet, spesielt i den nordlige delen av innsjøen der disiplene strever i dagens bibeltekst. Stormene på Gennesaretsjøen er alvorlige, særlig når de blåser inn fra Golan-høydene i øst og ned mot innsjøen. Evangelisten Lukas forteller om disiplene at «de var i stor fare» (Luk 8,23) på grunn av en voldsom virvelvind, og det er ingen grunn til å tvile på det.
Derfor, når du har god grunn til å være redd: Les historien om Jesus som stiller stormen. Lev deg inn i den. Les den som om du ikke vet hvordan den ender.
Noen ganger roer Jesus ned stormene du er i. Andre ganger roer han ned deg
Vær der sammen med disiplene når stormen plutselig kommer kastende over dem, mens båten begynner å fylles med vann og når disiplene med god grunn er redde. Jesus har funnet seg en pute og sover. Livredd og midt i den voldsomme stormen roper de/du til ham; «bryr du deg ikke om at vi går under?» (Mark 4,38) For det er jo akkurat sånn det føles. «Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»» (Mark 4, 39-41)
De gangene når stormer truer og alt virker håpløst, når det virker som om Gud har sovnet, så er han der sammen med deg, inni båten. Gud er alltid nær deg. Han er nær både i hverdagen og i dypet av deg, i din sjel. Som kirkefaderen St. Augustin sier det: Gud er «nærmere meg enn jeg selv er».
Noen ganger roer Jesus ned stormene du er i. Andre ganger roer han ned deg. Uansett hvilken strategi han går for: Vit at han er med deg. Jesus vil gi deg sin fred – midt i alt – midt i stormen, også når bølgene slår over ripa og det ser ut som båten går ned. Også da er han med. Han er vår fred (Ef 2,14).
Og du? En eller annen dag er du nødt for å dø. Den dagen er du fortsatt i de tryggeste hender. Jesus er herre over vinden og bølgene OG over noe enda viktigere: Han er Herre over dødens makt. Han er oppstandelsen og livet. Derfor synger vi i Händels påskesalme: «Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det, han gir liv og fred.» (E. Budry)
Pave Benedikt XVI skriver i sin andre Jesusbok om grunnen til den kristne tillit: «Kirkens båt seiler også i dag i historiens motvind over tidens opprørte hav. Ofte ser det ut som om den vil gå under. Men Herren er der og kommer til rette tid. «Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen» – det er den kristne tillit, grunnen til vår glede.»
Blås i stormen, for du er hans. Du er hans høyt elskede. Det er det eneste som betyr noe. Alt annet er details.
---
Matteus 8,23-27
Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!»
---
