Ettertanke

Alle synlige og usynlige ting

ANDAKT: Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne.

I den nikenske trosbekjennelsen bekjenner vi at vi tror på én Gud, den allmektige Fader «som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting». I dagens bibeltekst dukker en av disse usynlige tingene opp: «For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: «Vær ikke redd, Paulus.»» (Apg 27,23f)

«Englene støtter opp om alt som er godt for oss» skriver St. Thomas Aquinas i sin Summa Theologica. «At det finnes åndsskapninger uten legeme, som Den Hellige Skrift vanligvis kaller engler, er en trossannhet. I så måte er Skriftens vitneprov like klart som en enstemmig Tradisjon» forklarer Den katolske kirkes katekisme. § 328.

Noen avsnitt senere står det: «I påvente av dommens dag nyter Kirkens liv godt av englers skjulte og mektige hjelp.» (§ 334) «Fra vugge til grav står menneskets liv under englenes beskyttelse og forbønn. «Hver troende har en engel ved sin side som en beskytter og en hyrde på veien til livet.» Allerede her nede har kristenlivet i troen salig samfunn med engler og mennesker, forenet i Gud.» (§ 336)

Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange blitt litt avholdne med å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk og sunn lære om englene, og den må vi holde fast på. Som dominikanerpater Arnfinn Haram sa det: «Lat oss ikkje overlate englane til diffus nyreligiøsitet og «engleskular». Englane høyrer med i den triumferande kyrkja, ecclesia triumphans, i det heilage samfunnet, communio sanctorum

Det finnes en bibelsk og sunn lære om englene, og den må vi holde fast på

Vår tid har mistet både Gud, profetene, apostlene, helgenene og englene av syne. Det betyr ikke at de ikke finnes. Du er omsluttet av de helliges samfunn. Du står i bønnefellesskap med profetene og patriarkene, apostlene og martyrene. Du deltar i kirkens tilbedelse sammen med englene og himlenes krefter, de som roper «Hellig, hellig, hellig» i Jes 6,3.

Og du har altså til og med en egen verneengel som har fått i oppgave å alltid følge deg, hele veien hjem til Gud. Jesus selv snakker om verneenglene i Matt 18,10. Engelen min blir med meg gjennom liv og død – og hvis jeg lar ham, leder han meg helt frem, til himmelen, hjem til Gud. Det er oppgaven som Guds engel har fått i oppdrag av sin himmelske Herre; av min Far, den allmektige.

I En liten katolsk bønnebok finner du den tradisjonelle bønnen Angele Dei. Den lyder slik på norsk: «Du Herrens engel, vernet mitt, som Gud i miskunn meg har gitt. Nå og alltid bli hos meg, opplys, led og vern min vei. Amen.» Den er fin å synge med Egil Hovlands melodi til salmen «O store Gud vi lover deg» (Nr. 275b i Norsk Salmebok 2013).

Ved vår utgangsdør hjemme henger det et bibelvers som jeg vil gi til deg som et utgangsord i dag: «For han skal gi sine engler befaling om å verne deg på alle dine veier.» (Sal 91,10-12). Du går ikke alene. Amen!

---

Apostlenes gjerninger 27,13-26

Da det nå blåste opp en svak sønnavind, mente de at de kunne gjennomføre planen, og de lettet anker og seilte langs Kreta nær land. Men ganske snart kom en virvelstorm fra nordøst, Evrakýlon som de kaller den, kastende inne fra øya. Skipet ble feid av gårde, og det var ikke mulig å holde det opp mot vinden, så vi ga opp og lot oss drive. Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten. Etter at de hadde fått den om bord, tok de nødutstyret i bruk og surret skipet med tau. Nå var de redde for å drive av mot Syrtegrunnene, derfor senket de forseilet, og slik seilte de videre. Men stormen raste fortsatt, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord. Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen. Verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det kraftige uværet fortsatte. Til slutt mistet vi alt håp om redning. Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus steg fram blant dem og sa: «Gode menn, dere skulle hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere vært spart for både ulykken og tapet. Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: ‘Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.’ Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy.»

---

Mer fra: Ettertanke