I morgen er det allehelgensdag. Allehelgensdag er den god-vonde dagen, dagen for tilbake og fram. Dagen for savn og sorg over de vi mista som vi ikke hadde råd til å miste, sorg over liv som ikke ble som planlagt, håp som ikke ble noe av. Og det er dagen for det store, ufattelige håpet vi har.
Allehelgensdag er dagen for å holde håpet høyt, og det er jeg glad i!
Johannes er den personen i Bibelen som kanskje har gitt oss størst innblikk i det som venter oss. Han hadde det så utrolig stusslig der han satt på Patmos. Livet hans ble ikke sånn som han så for seg, og nå er han i skjul på øya.
Husker dere sangen fra barne-tv: «Hvis du tar på deg briller, eventyrbriller og ser og ser…» Det var ikke eventyrbriller han hadde, Johannes, han så på ordentlig: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer» (Åp 21).
Johannes fikk et syn som var så utover alle grenser! Han ikke bare så, han hørte også en høy stemme som sa at han skulle skrive ned det han så, og sende det til de sju menighetene. Disse menighetene som han skulle sende til, var så veldig ulike, men alle måtte få vite; at der er et håp som går utover tiden, et håp der Gud skal gjøre alt nytt, et håp der alt er godt, for der er Gud alt i alle! En ny himmel og en ny jord.
Så lever vi her, med liv som er ulike, prøvelser som er forskjellige, men et håp innen rekkevidde
Han satt ikke på Patmos å nøyt livet i fest og glede, men han fikk denne opplevelsen på tross av elendighet, og enda er det grunn til å holde dette håpet høyt.
Lenge før Johannes levde, så levde Jesaja. Han hadde også som sin oppgave å fortelle om det som skulle komme. I dagens tekst forteller også Jesaja om det gode landet, det gode vi håper på, stedet der Gud er alt i alle, der det er totalt fravær av alt som er vondt, krevende, urettferdig. Når tiden er inne, skriver Jesaja, da skal det skje.
Med smil i gråt, takker vi for alle de vi fikk dele livet vårt med, savner så det river i hjertet, men håper og tror at en dag, når Gud tar sløret til side og åpner det gode landet for oss - da skal vi leve da!
Så lever vi her, med liv som er ulike, prøvelser som er forskjellige, men et håp innen rekkevidde. Håpet vårt beskrives på ulike måter i Bibelen, med gater av gull, perleporter, fravær av hav og kaos.
Jeg vet ikke helt hva jeg håper på, men håpet har et navn: Jesus Kristus. Og der han er alt i alle, der er det godt å være.
God allehelgensdag.
---
Jesaja 60,18-22
Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang. Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet. Din sol skal ikke mer gå ned, din måne skal aldri avta. For Herren skal være ditt lys for evig. Sørgedagene dine er til ende. I ditt folk skal alle være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er et skudd i min hage, som hendene mine har laget til min ære. Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folkeslag. Jeg er Herren, når tiden er inne, lar jeg det skje i hast.
---
