Ettertanke

Den ubegrensede nåden

ANDAKT: Nåde er et av de fineste ordene jeg vet, og det rommer så uendelig mye.

En helt vanlig høstmandag besøkte jeg en kunstner jeg kjenner. Hun heter Aslaug Steen og holder til i min bygd, Vennesla.

Jeg skulle hente noen bilder hun hadde ramma inn for meg, men jeg fikk så mye mer med meg enn de bildene. Jeg fikk en hel andakt! På veggen i rammeverkstedet hennes, henger noen av kunstverkene hun lager, blant annet et vakkert maleri av Jesus sine hender som skriver ord i sanden, sammen med nattverdelementene.

Aslaug sine bilder er ofte fulle av symboler, og det er så fint å «gå på oppdagelsesferd» i bildene hennes. De fleste kunst-trykk blir nummerert. Det fins et visst antall, verken mer eller mindre. Bildet jeg så, heter Nåde, og hun fortalte at i det hun skulle nummerere, så ombestemte hun seg. Det kunne ikke nummereres.

Akkurat som nåden - den lar seg ikke begrense. Aslaug kunne ikke begrense nåden. Det må ikke vi heller.

Nåde er et av de fineste ordene jeg vet, og det rommer så uendelig mye

Det finnes ikke en viss prosent, og om den grensen overskrides er det over og ut. «Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større», står det i dagens bibelord, som er et kjært vers for mange.

I Bibelen står det altså svart på hvitt at det er nok – uansett hvor mye vi måtte trenge. Nåden trumfer alt. Nåde er et av de fineste ordene jeg vet, og det rommer så uendelig mye.

Nåden er gratis for oss, men den var ikke gratis for Jesus. Gud ordna opp i det umulige, og sendte Jesus, som kom, og som ordna opp det vi ikke klarer. Han betalte med seg selv, og han gir enda av seg og sitt.

Dette praktiske besøket mitt en helt vanlig mandag, ble mye mer enn jeg hadde tenkt! Sånn er Gud. Han møter oss hvor som helst og når som helst, og minner oss på det vi så ofte glemmer: Nåden er grenseløs.

Det skal ikke være en sovepute for oss, men det er en helt uforståelig stor gave: erkjennelse og innrømmelser kan byttes med frihet. Det er ikke til å forstå, men det går an å tro det, hvile i det og takke for det!

---

Romerne 5,20-21

Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

---

Mer fra: Ettertanke