Farfar – for anledningen forfremmet til fadder – tok det vakre dåpslyset i hendene og tente det andektig i Kristus-lyset, et stort kubbelys framme i koret. Selve dåpen hadde skjedd for få minutter siden. Jeg hadde velsignet barnet og presentert vår nye bror i Kristus for menigheten. Veslegutten ble møtt med applaus, men da farfar tente lyset, var det et øyeblikks stille forventning i kirken – før lyden av de kjente Jesus-ordene: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Ikke mange bibelord siteres så ofte og høres av så mange som dette. I Den norske kirke er det et fast ledd i dåpsliturgien. Vi gjentar og gjentar – og aner mer enn vi forstår at lyset Jesus gir, det trenger både dåpsbarnet og alle andre. Livsveien er aldri bare lys. Mørket truer både liten og stor. Lyset trygger, lindrer og leder.
Hvis det er sant at Jesus er verdens lys, må han også være hvert enkelt menneskes lys.
Han er lyset, slik at vi kan ha lyset. Vi får det når vi følger ham, og det kan vi gjøre fordi han oppsøker oss og følger oss alle dager inntil verdens ende.
«Jeg vet hvor jeg er kommet fra», svarte han da fariseerne syntes han talte for store ord. Til sitt forsvar trakk Jesus fram det tette fellesskapet han har med sin Far i himmelen: «Jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg.»
Gud bor i et lys dit ingen kan komme (1 Tim 6,16). I stedet kom Jesus til verden med dette lyset, så det kan lyse for oss og i oss og gjennom oss.
Da gudstjenesten var over, tok jeg dåpsattesten og dåpslyset og gikk bort til farfar med det. Det kan jo være en fin fadderoppgave å ta vare på lyset til festen skal begynne!
– Skal vi få det med oss? spurte han forundret.
– Ja, svarte jeg, lyset er en gave, nå kan familien ha det hjemme. – Får vi staken også? – Den også, så lyset kan stå framme og skinne for alle i huset.
---
Johannes 8,12–20
Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
---
