Jeg hadde en storebror. Det var bare halvannet år mellom oss, men han var minst ett og et halvt nummer større, sterkere og raskere. Somme tider var han klokere også. Han het Tor – og var stor. Et år var det formidabel forskjell på oss.
Han hadde begynt på gymnaset og flyttet på hybel. Jeg bodde hjemme og var bare en skarve ungdomsskolegutt. Utpå våren fikk han tilbud om sommerjobb, nattskift på en døgnåpen bensinstasjon og kiosk. Godt betalt var det også. Men store Tor avslo og forklarte lille meg: «Jeg hadde ikke lyst til å bruke hele sommeren på å stå i kiosk om natta og sove om dagen. Bare for pengenes skyld.»
Jeg syntes det hørtes veldig voksent og klokt ut. Siden skjønte jeg at det var muttern som hadde snakka fornuft med bruttern. Men uansett: Beslutningen var helt i tråd med formaningen: «La ikke kjærlighet til penger styre livet.» Ikke om du går glipp av en sommerjobb en gang!
Visse – viktige og avgjørende – ting kan verken kjøpes eller selges.
Mange år senere lærte jeg noe annet klokt om pengene og livet. Jeg var med på å starte et tidsskrift for kristen spiritualitet. Økonomien i prosjektet var skral. Til en fast spalte lovte en kollega å levere en utvalgt tekst med et bilde fra kunsthistorien. Da jeg spurte hva han skulle ha i honorar, svarte han: «Ingenting. De viktigste tingene i livet kan man ikke ta seg betalt for.»
For sånn er det. Visse – viktige og avgjørende – ting kan verken kjøpes eller selges. Ikke kjærlighet, selvsagt. Ikke trofasthet heller. Og ikke tillit. Til gjengjeld er alt dette – og mer til – noe Gud byr på, fullstendig gratis, av ren nåde. «For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.»
Og i tillit til Guds trofaste kjærlighet kan vi kanskje skrive formaningen om til en leveregel, til livsvisdom: La kjærlighet til livet styre pengene.
---
Hebreerne 13,5-6
La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
---
