De store fortellinger og ideologier har forlist. Folk tror ikke på deres realiserbarhet lenger. For manges vedkommende er troen på at verdenssituasjonen kan forandres til noe radikalt bedre, blitt erstattet av mistenksomhet til de gamle samfunnsstrukturer og institusjoner. Konspirasjoner er etter hvert vanskelig å skjelne fra kritikk av det bestående. Inn i disse oppløsningstendenser er det kanskje litt merkelig at mange av oss insisterer på sannheten i en gammel åpenbaring.
Det er jo ganske «crazy», egentlig. Vi snakker om at Gud trenger inn i og ut av skaperverket. Blir kjøtt. Viser seg i et menneske. En ganske alminnelig ualminnelig snekker. Og det fortelles om det. Det forkynnes om det. Gud bryter inn i verdenshistorien, inn i det forgjengelige, inn i blod og bein, ja helt inn i dypet av cellekonstruksjonene.
Vi fatter fortsatt bare en liten bit av alt
Gud erfarer døden og menneskers lidelse i Jesus Kristus. Fremmedheten mellom Gud og menneske er brutt. Intetheten overgir seg til kjærligheten.
Vi er i forfatterens fortelling rett før alle datidens store fortellinger vil kollapse. Ypperstepresten vil høre om Jesu lære var korrekt i forhold til de gamle skrifter, som de mente var sannheten. Men der står dette menneske, Guds eget bilde, og det vil komme et kosmisk paradigmeskifte. En ny opplysningstid. Et skifte i forståelsen av hva virkeligheten er for noe. Vi fatter fortsatt bare en liten del av alt. Men vi kan leve i en tro på at værensmakten trenger igjennom også her. Vi kan hvile i at allmakten tar imot, når livskraften en dag ebber ut av en.
I intethetens horisont blir blodet og legemet delt i et møte mellom tiden og evigheten. Vi spiser ikke de ord Kristus talte, men nærværet – det som Kristus var og er. Dengang og nå. Alt de hadde hørt, det synger nå i kornet og blinker i drueklasenes saft. Det er ikke bare ord mer, men det er Guds ånd, som er en bevegelse i alt som er virkelig.
---
Johannes 18,19-21
Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans. Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte. Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
---
