En bønn for den døende
ANDAKT: I møte med døden har tidligere århundrer mye å bidra med.
ANDAKT: I uke 37 skriver Ragnhild Helena Aadland Høen andakter i Vårt Lands spalte Ettertanke, med utgangspunkt i Dagens bibelord fra Bibelselskapet.
Vi mennesker er så skjøre. Så lett forgjengelige. Allerede kort tid etter dødsøyeblikket begynner prosessene som bryter ned kroppen. Av jord er vi kommet, og til jord blir vi igjen.
Men historien om oss stopper ikke der, takk Gud. I Guds Ord er det fullt av bibelvers som gjør at vi kan møte døden med en trassig bekjennelse om at vi tror på «legemets oppstandelse og det evige liv». Bare hør: «Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!» (Job 19,25-27)
Har du en versjon av Händels Messias tilgjengelig? Finn det første sporet i del tre, eller gå inn på YouTube og søk på for eksempel ‘I know that my Redeemer liveth, Parcells’. Bli stille. Lytt. Jeg lover deg: Har du ikke fått legemets oppstandelse inn i troen og under huden før, så gjør du det da. Når alt arrangement bare forsvinner og solisten for andre gang synger «and He shall stand» («og Han skal stå») – da er det som om hele verden forsvinner og bare Jesus står igjen. Omtrent som når du dør.
Bestill abonnement her
KJØP
