Ettertanke

Ta det vakre tilbake

Alt som er vakkert i kulturen kan potensielt åpne deg for kilden til all skjønnhet, altså for Gud. Det leder deg til en erfaring av Gud.

Har du noen gang gått inn i en katedral og følt at den hvisker hemmeligheter til deg? Det har jeg. Rosevinduene i de gotiske katedralene har en forvandlende virkning.

Den katolske biskop Robert Barron forklarer katedralenes skjønnhet slik: «Lik et mystisk opus som venter på å bli dechiffrert, bærer en katedral på mange hemmeligheter om Kristus, det kristne livet og sjelens lengsel etter Gud.»

Pave Frans skriver om Via pulchritudinisSkjønnhetens vei til Gud. «Å forkynne Kristus,» sier pave Frans, «betyr å vise at det å tro på og følge ham ikke bare er noe riktig og sant, men også noe vakkert. Ethvert uttrykk for sann skjønnhet kan derfor anerkjennes som en vei som leder til et møte med Herren Jesus.»

Gud har tre uatskillelige, transcendentale kvaliteter: Det gode, det sanne og det vakre. Gud er god, Gud er sann, og Gud er vakker, i like deler, på samme tid. Og: Alt som er alle disse tre tingene samtidig, er fra Gud. Det oppfatter sjelen vår, intuitivt. Det sanne, det gode og det vakre taler direkte til menneskets sjel fordi Gud er sannhet, kjærlighet og skjønnhet.

Det vakre er mer tiltalende og oppleves ikke så truende som sannheten gjør i dag

«Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg», skriver Paulus til den unge Timoteus, som hadde mottatt det sanne, gode og vakre fra sin mor, som igjen hadde mottatt den kristne troen av sin mor.

Vi må ta det vakre tilbake! Den kristne tradisjonen er full av skjønnhet i form av musikk, arkitektur, statuer, bildekunst, poesi, liturgi, ja, til og med de helliges liv. Alt dette vakre vitner om den ene, hellige Gud. Derfor har skjønnheten alltid vært et viktig middel for å forkynne evangeliet.

Ord er viktige, men spesielt i dag kan det vakre ha en nøkkelrolle i evangeliseringen, fordi det vakre treffer oss så intuitivt og direkte. Skjønnheten har makt og kraft til å invadere, forvandle, ryste og gripe oss på en måte som går utover hva ord kan formidle. Alt som er vakkert i kulturen kan potensielt åpne deg for kilden til all skjønnhet, altså for Gud. Det leder deg til en erfaring av Gud.

Det vakre er mer tiltalende og oppleves ikke så truende som sannheten gjør i dag. I stedet for å starte med hva som er sant, eller hva godt du bør gjøre, sier jeg bare se, lytt, lukt, smak, kjenn. Skjønnheten dikterer ikke. Den bare virker i oss. Se! Se på Jesus, han som er den usynlige Guds bilde (Kol 1,15). Og når du først er i gang med å se, kommer du til å bli forvandlet til det du ser (Kor 3,18). Fra skjønnheten går veien videre til å leve det gode livet og å omfavne fylden av sannheten.

St. Thomas Aquinas har sagt at det vakre oppstår i skjæringspunktet mellom tre ting: integritas (helhet), consonantia (harmoni) og claritas (klarhet, utstråling, herlighet). Prøv å lese evangeliene som en historie om Jesu skjønnhet. Hva legger du merke til da? Hans integritas: «Jeg gjør bare Faderens vilje». Hans consonantia: Harmonien mellom det guddommelige og det menneskelige. Hans claritas: Utstrålingen, lyset fra han som sier «Jeg er verdens lys». Jesus er det uimotståelig vakre bildet av den usynlige Gud (Kol 1,15). Derfor kan Fjodor Dostojevskij si at «Skjønnheten skal frelse verden.»

«Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, det som er god livsførsel og som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.» (Fil 4,8f)

---

2. Timoteus 1,9-14

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet. For dette er jeg satt til herold, apostel og lærer. Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer. Ha de sunne ord du har hørt av meg, som forbilde i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg, ved Den hellige ånd som bor i oss!

---


Mer fra: Ettertanke