Det er en del mennesker som uttaler at det er krevende å være kristen i Norge, og det kan godt være sant. Det har mye å si hvor i landet man bor, hva slags omgangskrets man har, og hvor mye aktivitet som finnes i nærmiljøet.
Det kan være krevende her hos oss. Men forfulgte kristne rundt i verden opplever det som står i dagens tekst; de blir slått, torturert og fengsla fordi de tror på, og vil følge Jesus Kristus – koste hva det koste vil.
Så mye de opplevde, de første kristne. De fikk et direkte kall av Mesteren selv, og fulgte ham i flere år. Så mye de så av tegn, under, mennesker som fikk nytt liv av å møte Jesus, men så mange som var mot dem, avskydde dem, ville ikke høre, og gjorde alt de kunne for å stanse dem.
Så mye motstand de møtte. Men de lot seg ikke stoppe – de kunne ikke la være å fortelle om det de hadde opplevd, han de hadde møtt, som hadde snudd alt på hodet. Mange hadde faktisk vært ekte øyenvitner. Disiplene, de helt vanlige menneskene som hadde fulgt så tett, stått der på fjellet den dagen Jesus gikk for å være med sin Far – de sto der, den lille flokken av helt vanlige menn, med en helt uvanlig oppgave: «Gå ut, fortell, gi meg videre til hele verden».
Så mye motstand de møtte. Men de lot seg ikke stoppe – de kunne ikke la være å fortelle om det de hadde opplevd, han de hadde møtt, som hadde snudd alt på hodet.
Det var et altfor stort oppdrag, men de skulle ikke utføre det alene. De skulle gjøre det i hans navn – han med all makt i himmelen og på jorden. Alt makta de. De gjemte seg aldri, men fortalte med tydelig stemme. De ville ikke stoppe, kunne ikke stoppe. Oppdraget var gedigent, men han som ga det enda større. Jeg tror han er det enda.
Deus semper major, sa de gamle ørkenfedrene. Jeg lever også i det; at Gud alltid er større, og at han kan lage en vei midt oppi alt vi står i av elendighet. Alltid større, alltid der. De lot seg ikke stanse, og Gud lar seg fremdeles ikke stanse. Heldigvis.
---
Apostlenes gjerninger 5,38-42
Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene. Slipp dem fri! For dersom dette er menneskers vilje og verk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte dette rådet og kalte apostlene inn igjen. De lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Den salvede
---