Det er noe jeg aldri har forstått. Så kanskje mangler jeg både visdom og forstand. Men saken er: Jeg har aldri skjønt at det skulle være noen motsetning mellom tro og vitenskap, åndelig tørst og kunnskapstørst.
I mitt trosunivers er det slik: Jo mer vitenskapen avdekker i de minste partikler og de fjerneste galakser, i økosystemenes finstilte samspill og menneskehjernens irrganger, dess større og vakrere blir Gud, skaperen.
Det er ikke slik at Gud krymper når kunnskapen øker. Tvert imot. Gud rommer all kunnskap og visdom. Verken Gud eller troen trues av at mennesker graver dypt i tilværelsens hemmeligheter og sannheter.
Heller ikke vår egen lille tilværelse, livsopplevelsen, blir trangere av å tro på Gud. Alt utvides og berikes. Og motsatt: Gudstroen setter ingen trange grenser for hva vi kan utforske. Den motiverer og inspirerer til å finne ut og forklare mest mulig, både synlig og usynlig.
Verken Gud eller troen trues av at mennesker graver dypt i tilværelsens hemmeligheter og sannheter
— Knut Grønvik
Ikke alle ser det slik. Det er mange eksempler på at kristne har motsatt seg ny kunnskap med henvisning til Bibelen. Men opp gjennom historien har troende mennesker for det meste vært pådrivere for vitenskap og kunnskapsformidling. Og går vi tre tusen år tilbake, til trosuniverset i Det gamle testamentet og visdomstradisjonene der, er det likedan.
På Salomos tid gikk visdom, kunnskap, innsikt og forstand opp i en høyere enhet. Det er som en god sirkel, og den svinger begge veier, fra innsikt til Gud og fra Gud til innsikt: «Ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud. For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.»
Velkommen til dette universet. Der tilværelsen rommer Gud og rommes av Gud. Der verken himmelsk eller jordisk noen gang kan utforskes nok. Såpass forstår jeg.
---
Ordspråkene 2,1–6
Min sønn, om du tar imot mine ord og gjemmer budene mine hos deg så ditt øre lytter til visdom, og du åpner hjertet for forstand, ja, om du kaller på innsikt og roper høyt etter forstand, om du søker etter den som etter sølv, leter som etter en skatt, da skal du lære å frykte Herren, finne ut hva det er å kjenne Gud. For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.
---