Det lyder jo som rene eventyret. Gud viste seg for kong Salomo i en drøm om natten og sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!»
Og det er sant: Det er mye eventyraktig ved Salomo. Han var Davids uekte sønn som ganske ung og uerfaren arvet hele kongeriket. Han ble eventyrlig rik, reiste et vidunderlig tempel og en staselig kongeborg med trone av gullbeslått elfenben. Til livgarden lagde skjold av hamret gull. Han drev handel til lands og til vanns. Selveste dronningen av Saba kom reisende for å se all stasen – og etterlot edelstener og balsamoljer i mengder som ingen siden har sett der i landet.
Men Salomo levde altså i virkeligheten. Og var aller mest kjent for sin store visdom. Vidt og bredt. Fra alle folkeslag kom de for å søke hans råd. Sjekk 1. Kong 4,29–34.
Til slikt trengs det et lydhørt hjerte, samt evne til å skille mellom godt og ondt. Og det var nettopp det kong Salomo, ung og usikker, hadde bedt Gud om. Dette ønsket likte Herren, og sa: «Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg.»
Selv om vi aldri løser gåten, er det alltid klokt å be slik Salomo gjorde.
— Knut Grønvik
Så skjedde det. Og så kan vi drømme: Tenk om Gud ville love alle mennesker det samme som Salomo! At full bønnhørelse ikke var forbeholdt de spesielt utvalgte. Det ville vært et eventyr! Eller virkelighet? Jesus sa jo: Be, så skal dere få! (Matt 7,7) Og: Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. (Joh 15,7) Samme løfte som Salomo fikk.
Samtidig er det jo her det ikke blir så eventyrlig lenger. For skjer det? Ikke alltid i alle fall. De mange ubesvarte bønnene er og blir en gåte. Den har mennesker spekulert på til alle tider. Men selv om vi aldri løser gåten, er det alltid klokt å be slik Salomo gjorde. Ikke selvopptatt om rikdom eller hevn, men om «evne til å høre hva som er rett». For et eventyr om alle ba slik!
---
1. Kongebok 3,5-14
I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»
Kilde: Bibelselskapet
---