Øystein Gjerme: – Pinsevenner har en intellektuell teologi

– Historisk har det vært en skepsis mot akademisk teologi i norsk pinsebevegelse, sier Øystein Gjerme, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Gjennom oppveksten i pinsemenighet ble Kenneth Manuel Innvær Andersen advart mot å studere teologi. I et leserinnlegg i Vårt Land torsdag tar han et oppgjør med det han kaller «antiintellektuelt tankegods» i bevegelsen han fortsatt tilhører.

«Som teologistudent i dag kan jeg fortsatt kjenne på dårlig samvittighet for at jeg verdsetter ­akademiske ­disipliner så høyt», skriver Innvær, som videre slår et slag for å kombinere et «levende kristenliv» med teologistudier.

En antiakademisk holdning

Øystein Gjerme tror mange kan kjenne seg igjen i det Andersen skriver. Etter at Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) ble opprettet i 2009, som et samarbeid mellom Pinsebevegelsen og Det Norske Baptistsamfunn, er det blitt mer vanlig med teologiutdannelse blant pinsevenner.

Sammenliknet med andre nasjonale pinsebevegelser globalt, tok det likevel lang tid før den norske Pinsebevegelsen fikk en egen teologiutdannelse, forteller Gjerme, som også er styreleder for HLT fram til i mai.

– Det er nok fordi det levde en antiakademisk holdning i bevegelsen vår, erkjenner Gjerme.

Akademisk ble et synonym for liberalt

En av årsakene til skepsisen handler om at liberalteologi fikk stort innpass på de teologiske utdanningsinstitusjonene, mener Gjerme.

– Den liberale fløyen stakk av med akademia og de konservative satt igjen uten.

– Kan det også handle om at menighetene har hatt en bokstavtro lesing av Bibelen, som har krasjet med bibelvitenskapen på teologiutdannelsene?

– Jeg tror man har hatt en frykt for at Bibelen svekkes når vitenskapen overtar. Men jeg synes ikke bibelsynet i Pinsebevegelsen skal forstås som mindre intellektuelt eller mindre reflektert, sier Gjerme, og trekker frem at bibelkunnskap hele tiden har stått høyt blant pinseledere.

– Vi har mange dyktige pastorer uten teologiutdannelse som likevel i høyeste grad har en intellektuell teologi, sier Gjerme.

En annen faktor er at Pinsebevegelsen har hatt framgang og vekst, til tross for lite teologiutdannelse. Det kan ha preget holdningen til akademia, tror pinselederen.

– Man har hatt et språk som har skapt unødvendig distanse mellom dem med og uten utdannelse. Jeg hørte for eksempel en forkynner som sa «jeg er ikke teolog, så jeg har ikke det handikappet», sier Gjerme.

Ønsker både åndskraft og kunnskap

Den tidligere mangelen på egen utdanningsinstitusjon har gjort at mange med pinsebakgrunn og interesse for teologi har meldt overgang til Den norske kirke, forteller Øystein Gjerme.

Nå har HLT etablert seg som et populært alternativ for teologiutdannelse. Høsten 2019 hadde høyskolen 307 studenter og kom på fjerdeplass da Studiebarometeret målte studenters tilfredshet.

– Med HLT har Norge fått en skole som kan være brobygger mellom akademia og pinsemenighetene, og som kan kombinere åndskraft og kunnskap, sier Gjerme.

Mener motstanden mot akademia tilhører fortiden

Terje Berg har lang fartstid som pastor og forkynner i Pinsebevegelsen. Hans formelle teologiutdannelse var en fem uker lang bibelskole i Filadelfiakirken i 1969. Nå tror Berg at motstand mot intellektuelt og akademisk arbeid stort sett tilhører fortiden i pinsemiljøer.

– Dette har nok vært for lite prioritert tidligere. Samtidig kan jeg forstå enkelte røster som advarte. Man var redd for at forstanden og fornuften skulle skyve ut åndslivet. Noen har hatt vanskelig for å se at det ikke må være enten eller, sier Berg.

Pastor og forkynner Terje Berg tror motstand mot intellektuelt og akademisk arbeid stort sett tilhører fortiden i pinsemiljøer. Foto: Privat

Han mener likevel at pinseforkynnere har vært rike på bibelkunnskap.

– Når man advarte mot «teologi», kan det handle om at begrepet teologi hadde en negativ klang hos pinsevenner?

– For 40 år siden var nok ordet mer negativt ladet enn i dag. Teologi, som betyr læren om Gud, burde egentlig gå rett inn i hjertene våre. Men ordet har nok vært fremmed og blitt knyttet opp mot høyttravende, akademiske utdannelser, sier Berg.

‘Dette handler også om undertrykkelse’

Rektor Vidar Leif Haanes ved MF vitenskapelig høyskole forteller at avstanden mellom lekmannsbevegelser og akademia har vært ekstra stor i land med statskirkesystem.

– I Norge hadde presten i bygda både teologisk makt og makt fra kongen til å være embetsmann. At det førte til en reaksjon fra pinsemenigheter og lutherske lekmannsforeninger, handler ikke bare om motstand mot akademia, men om en opplevelse av undertrykkelse og fremmedgjøring, mener Haanes.

Rektor Vidar Leif Haanes ved MF vitenskapelig høyskole forteller at avstanden mellom lekmannsbevegelser og akademia har vært ekstra stor i land med statskirkesystem. Foto: MF

På 1970-tallet økte avstanden mellom de teologiske lærestedenes teologi og pinsemenigheters lære, mener Haanes.

– Lærestedene ble oppfattet som liberale, selv om jeg knapt vil snakke om det som liberalt. Jeg tror avstanden særlig handlet om bibelsyn, sier Haanes.

‘Ingen grunn til å føle seg mindreverdige’

Haanes erkjenner at Den norske kirke og de teologiske fakultetene kan ha hatt en nedlatende holdning til pinsemiljøer. Haanes forstår at Gjerme vil forsvare Pinsebevegelsens intellektuelle tradisjon.

– Men å diskutere om man har vært intellektuelle eller ikke, opplever jeg som lite fruktbart. Et kriterium for å si om noe er akademisk eller ikke, handler ofte om evnen til å utøve kritikk og selvkritikk, sier Haanes, som mener Pinsebevegelsen har utviklet seg mye de seneste årene.

– For 25 år siden var det få i Pinsebevegelsen som hadde drevet teologisk forskning. Det har endret seg totalt, derfor har de ingen grunn til å føle seg mindreverdige, sier Haanes.

LES OGSÅ:

[ Anti-intellektualisme preger pinsemiljøene ]

[ Menighet går ut av Hillsong: – Ikke lett å møte folks forventninger ]

[ Pinseteolog mener motstand mot kvinnelige ledere er på fremmarsj ]

---

Fakta:

---