– Også religiøse minoriteter kan trenge kirkens hjelp
Ikke bare livssynssamfunn rammes av mangel på seremonirom under koronakrisen. – Noen minoritetsgrupper kan være enda mer sårbare i en slik situasjon enn humanetikere, mener lederen i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
TROR FLERE KAN TRENGE KIRKEHJELP: Ingrid Rosendorf Joys påpeker at også religiøse minoriteter benytter seg av kommunens livssynsåpne seremonirom. Dersom disse stenges under koronakrisen, er det ikke gitt at de har egnede lokaler for gravferdsseremonier.
Alf Simensen
– Det er raust og flott at Den norske kirke vil hjelpe ikke-religiøse som står uten egnede seremonilokaler under koronakrisen, men også religiøse minoriteter kan være i samme situasjon, sier Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Som Vårt Land meldte onsdag har Bispemøtet i Den norske kirke (Dnk) vedtatt at kirken unntaksvis kan brukes til ikke-religiøse gravferdsseremonier under koronakrisen. For andre religioner enn den kristne, er kirkedøren stengt.
– Bispemøtet hadde en diskusjon om dette og ble enige om at vi bruker formuleringen ikke-religiøse seremonier. Det var for å avverge at kirkerommet ble fylt med andre religioners symboler, sier Atle Sommerfeldt, fungerende preses i Dnk til Vårt Land.
