Kirke

Ny trend: Blir prester etter fylte 40

En tredjedel av nye prester er over 40 år: – En ukjent skatt for Den norske kirke, mener Anne Beate Tjentland i Presteforeningen.

– Vi har en rekrutteringskilde som vi ikke har vært klar over, sier Anne Beate Tjentland i Presteforeningen fra talerstolen på Kirkerådets rekrutteringskonferanse.

Under arbeidet med en rapport om hvorfor prester slutter i jobben i løpet av de første fem årene, har hun funnet ut at en tredjedel av prestene som ordineres er over 40 år.

Hun tror de som blir prest i voksen alder kan være bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til egen tro. Intervjuer hun har gjort tyder på at slike utfordringer er en betydelig grunn til at prester slutter i jobben.

– De har levd et liv, hatt en annen jobb og kanskje fått et tryggere grunnlag for sin tro. Tro og tvil har de allerede møtt. De har tenkt på hvordan det blir å leve av å være prest. Dette er områdene det kunne vært spennene å jobbe videre med, sier hun.

Hun tror at voksne møter de utfordringene på en annen måte enn de som går rett inn i presteyrket.

Prestemangelen er stor men flere studerer teologi

Dnk har stadig en rekrutteringsutfordring. Det har organisasjonen hatt siden midten av 1990-tallet.

Aleksander Garmann Gullaksen, prosjektleder for rekruttering i Kirkerådet, forteller at Den norske kirke har hatt en ­årlig ­negativ utvikling på rundt 30 prester de siste fem årene.

– Hvis vi ser på alderssammensetningen blant prester, må vi ta høyde for at den utviklingen kommer til å fortsette, sier han.

Per nå er det omtrent 100 ­ledige prestestillinger i Den norske kirke.

– Vi skal klare det. Men på grunn av at teologiutdannelsen er lang, kommer det til å bli flere ledige stillinger før det ­tallet ­begynner å gå nedover igjen, sier han.

Studietall for studenter i kirkefaglige retninger i høst, ble lagt fram på rekrutteringskonferansen. De viser at det er en liten oppgang fra 2017 til 2019 er fra 43 til 56 semesterregistrerte ­studenter på første året.

Er potensial for flere «voksne» prester

– Dersom er over 40 år når de ordineres er en skatt for Den norske kirke, sier Tjentland.

– Hva mener du med det?

De har både en annen yrkes­erfaring og en et annet fagfelt med seg inn i prestetjenesten. Det er ressurser de kan anvende i sin egen jobb som prest, men også inn i et kollegafelleskap, sier hun.

– Kan Dnk rekruttere flere enn i dag fra den gruppen?

– Jeg tror det. Søkertallene til den kirkelige evalueringsnemnden har gått opp. Vi må presentere kirkelig arbeid som en reell mulighet for de som vurderer karriereskifte, mener hun.

Få slutter som prest etter fem år

85 prosent av alle som blir prester er fortsatt det fem år etter at de blir ordinert, viser tall fra Preste­foreningens rapport.

– Med tanke på avisoppslag og andre fortellinger, hadde vi forventet at andelen som ikke var i prestejobb var høyere, sier Tjentland.

– Skulle ikke de tallene bare mangle?

– Vi har hørt en del fortellinger om at folk går veldig fort ut, fordi det første året er så vanskelig.

Tjentland spør seg om det kritiske «sluttpunktet» for prester er senere.

– Hva skjer når prester har vært i jobb i ti eller femten år? Da kan det være andre faktorer som slår inn. Undersøkelser viser at prester skårer høyt på utbrenthet, sier Tjentland.

LES MER OM PRESTEMANGEL:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke