Ny rapport: Derfor stemte de ikke i kirkevalget

– Fra kirkens synspunkt bør det være bekymringsfullt at medlemmer ikke kjente til kandidatene. Dette er en uheldig utvikling ut fra målsettingene om kirkedemokrati, sier KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss.

70 prosent av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke, men bare 12,6 prosent stemte ved kirkevalget i 2019. Valgoppslutningen er dramatisk lav og utgjør en svekkelse av kirkedemokratiet, skrev Vårt Lands religionsredaktør Alf Gjøsund etter den lave valgoppslutningen ble kjent.

Hvorfor er det så få som går til urnene? En pekepinn gis i en ny rapport fra Kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) som har evaluert kirkevalget 2019. Umiddelbart etter kirkevalget i fjor sendte KIFO ut en velgerundersøkelse til kirkemedlemmer. På spørsmål om hvorfor medlemmene ikke stemte, var gikk dette svaret hyppigst igjen: Man vil overlate stemmegivning til de mer kirkelige aktive, oppga 64 prosent. En annen viktig grunn til at mange ikke stemte var at de ikke visste nok om kandidatene som stilte til valg. Andelen som svarer dette har økt, fra 45 prosent i 2009 til 63 prosent i 2019.

I velgerundersøkelsen går det videre fram at 32 prosent unnlot å stemme fordi Den norske kirke ikke er viktig for dem, mens 17 prosent ikke visste at det hadde vært kirkevalg. Sistnevnte er en kraftig forbedring fra 2011. Da svarte 31 prosent det samme.

Avhengig av informasjon

Manglende kunnskap om kandidatene er en særlig aktuell problemstilling i valg til bispedømmeråd, mener KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss. Nytt ved valget i fjor var fremveksten av flere lister. Både Åpen folkekirke og deres konservative motpol Bønnelista er begge partilister med hvert sitt partiprogram. Med Nominasjonskomiteens liste er det annerledes. Deres lister skal romme et mangfold av kandidater med ulike meninger.

– Dermed er man avhengig av informasjon om kandidatene på Nominasjonskomiteens liste for å kunne stemme på dem, mens dette kanskje er litt mindre viktig når man stemmer på Bønnelista og Åpen folkekirke, fordi man vet hva listen står for, sier Rafoss.

– Har Den norske kirke et forbedringspotensial i å informere om kandidatene i forkant av valget?

– Ja, det mener jeg. Fra et demokratisynspunkt er det viktig for velgerne å vite hva kandidatene faktisk mener. Dette gjelder spesielt Nominasjonskomiteens liste, hvor kandidatene på samme liste kan ha svært ulike meninger, sier han.

Deltar sjelden på kirkelige aktiviteter

I rapporten går det også fram at den største andelen av kirkemedlemmene som ikke stemte, er de som ikke er opptatt av det som skjer i sin lokale menighet i det hele tatt. De deltar sjelden på kirkelige aktiviteter og har lav kunnskap om kirken og kirkevalget generelt.

Det er flere kvinner enn menn som stemmer, og det er også en sammenheng mellom stemmegivning og det å være «personlig kristen».

De som stemmer har dessuten noe høyere utdanning, og har mer kunnskap om kirken og kirkevalget enn de som ikke stemmer. Men de føler seg fortsatt ikke så godt informert om kandidatene, skriver rapportforfatterne.

Erkjenner komplisert valgordning

Fredag ble KIFO-rapporten drøftet i Kirkerådet, som i et enstemmig vedtak erkjenner at valgoppslutningen i fjor var for lav. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum påpeker at informasjon om kandidatene er helt avgjørende for å øke valgoppslutningen. Samtidig berører dette også en bredere tematikk:

– Valgordningen er komplisert, ikke minst ordningen til bispedømmerådsvalget. For å kunne gi god informasjon om kandidaten, forutsetter det at man forstår valgordningen. I Kirkerådets drøfting ble det utvist betydelig vilje til å ha en valgordning som gjør det lett både å forstå hvilke alternativer man kan stemme på, samt få informasjon om alternativene sier hun.

Kirkerådet skal i september drøfte prinsippene for justering av valgreglene nærmere. Deretter vil det bli laget forslag til valgregler som Kirkemøtet får til behandling i 2022.

LES MER:

• Rapport om kirkevalget forteller at felles valglokaler er viktig

• MF-professor: Uklart kirkevalg

• Nesten 9000 stemte blankt i kirkevalget

---

Kirkevalget 2019

• 10,8 prosent avla stemme ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Dette er en nedgang på 4,3 prosentpoeng fra rekordåret 2015. Da engasjerte spørsmålet om vigsel for par av samme kjønn mange velgere.
• I valg av menighetsråd deltok 11,8 prosent, en nedgang på 3,9 prosentpoeng fra 2015.
• Valgoppslutningen totalt var på 12,6 prosent.

---