– Over flere tiår har Church of England mislykkes i å beskytte barn og unge fra seksuelle overgripere, i stedet har de skapt en kultur hvor gjerningsmennene har kunnet gjemme seg og ofre har møtt barrierer for å si ifra, noe mange ikke har klart å overvinne.

Det sa lederen for en ny granskning, professor Alexis Jay, som har undersøkt barneovergrep i de anglikanske kirkene Church of England (Den engelske kirke) og Church of Wales (Den walisiske kirke). Den engelske kirke er Englands statskirke og utgjør det største kirkesamfunnet i Storbritannia. I undersøkelsen har begge kirkenes historie med anklager om seksuelle overgrep, som strekker seg tilbake til 1940-tallet, blitt satt under lupen, melder BBC.

Undersøkelsen viser blant annet at mellom 1940 og 2018 ble 390 som arbeidet i Den engelske kirke eller var tett tilknyttet til kirken dømt for overgrep.

LES OGSÅ: Kongen om aksept for likekjønnet ekteskap: – Det er en revolusjon, og jeg synes det er helt riktig

Dette er funnene

I 2018 ble 449 varslinger rapportert til Den engelske kirke om nylig seksuelle overgrep mot barn, hvor over halvparten var anklager rettet mot kirkens tjenestemenn. Flere av anklagene dreide seg om lagring av store mengder upassende bilder av barn.

Disse varslingene er noen av flere tusen saker som har blitt sett på i den nye rapporten titulert «The Independent Inquiry into Child Sex Abuse's report». Rapporten konkluderer med at Den engelske kirke har forsterket ofrenes traumer ved å ikke hjelpe de godt nok, at kirken ofte ga mer støtte til gjerningsmennene enn barna, og at de tillot å ordinere enkelte prester til tross for at de hadde en historie med seksuelle overgrep mot barn.

Rapporten sier også at Den engelske kirke ikke tok varslingene på alvor og ikke tok innover seg det «fysiske, emosjonelle og åndelige velvære til barna og de unge mot heller å beskytte sitt eget rykte».

I Den walisiske kirke går kritikken på at deres arkiver for overgrepssaker var «nær ikke-eksisterende og av liten nytte i å forsøke å forstå tidligere beskyttelsessaker».

'Beskyttelsessaker' (=Safeguarding) handler om kirkens evne til å ivareta varslere.

LES OGSÅ: Norske kommuner ønsker flyktninger fra Moria, men ingen rører disse 16

Norsk prest i kirken: – Ingenting kan gjøre ting godt igjen

Den norske presten Torhild Fikseaunet er takknemlig for det hun mener er en grundig rapport og tror alle har godt av at funnene kommer frem for dagen.

– De som har blitt overgrepet kan føle at det blir gjort et oppgjør for dem. Men det er selvfølgelig ingenting som kan gjøre godt igjen når de har fått ødelagt store deler av livet sitt, sier Fikseaunet, som i fjor ble den første norske kvinnelige presten til å bli ordinert i Den anglikanske kirken.

– Hva vil rapporten gjøre med kirkens rykte?

Ryktet har vært ødelagt siden det her kom for dagen. Det er ganske ironisk at en i forsøket på å beskytte ryktet til kirken og prestene, har hjulpet til å gjøre skandalen enda større, sier Fikseaunet.

Hun sier at funnene som legges fram i rapporten er noe kirken har vært klar over i en årrekke. Til tross for dette, har Erkebiskopen i Canterbury, Justin Welby, kalt rapporten en «oppvekker».

I England er erkebiskopene i Canterbury og York biskopenes overordnede.

Ordinert prest i Den anglikanske kirke, Torhild Fikseaunet synes det er bra funnene kommer frem i lyset. Foto: Erlend Berge.

Ordinert prest i Den anglikanske kirke, Torhild Fikseaunet synes det er bra funnene kommer frem i lyset. Foto: Erlend Berge.

LES OGSÅ: Min Tro med Torhild Fikseaunet

Hva må gjøres?

I rapporten anerkjenner granskerne at både Church of England og Church of Wales har gjort flere endringer som vil gjøre det lettere å stanse overgrep i fremtiden. De foreslår likevel flere grep.

Blant annet foreslås det at de to kirkene oppretter en formell protokoll for informasjonsdeling, som burde inkludere informasjon om tjenestemenn som beveger seg mellom de to kirkene. Begge burde også lage retningslinjer for å gi pengestøtte og andre bidrag til å hjelpe barneovergrepsofrene, ifølge granskerne.

– Hvilke grep har blitt tatt, Fikseaunet?

– Vi har nye strukturer som har vært på plass i flere år. Uavhengig av om man skal sitte i sokneråd, være medhjelper på gudstjenester eller være med i sommerklubb for barn, må alle gjennom en safeguarding-trening, forklarer presten, som sier treningen må fornyes hver tredje år.

– Du ble nylig ordinert. Hvordan merket du de nye grepene?

– Jeg måtte blant annet levere politiattest fra alle land jeg har bodd i i over en periode på seks måneder. Det inkluderte både Hviterussland og Kirgisistan for min del, noe som ikke var lett, sier Fikseaunet.

Hør Vårt Lands nye podkast God Bless America

 

LES MER:

* Den engelske kirke har for første gang førstegangsordinert flere kvinner enn menn

* Olav Egil Aune: «Kan den engelske forfatteren G. K. Chesterton­ bli helgen?»