Når setter man sin gudstro på spill ved å gå i terapi?
TRO OG TERAPI: Og når kan det være forløsende, også for gudsrelasjonen? Magnus Malm vandrer ut i spenningsfeltet.
USIKKERHET: Magnus Malm spør hvorfor det er slik at kristne ofte blir usikre og lite frimodige i møte med psykologi og ulike terapiformer? Malm er her fotografert i sitt hjem i Asklanda i Vårgårda kommune, Sverige.
Erlend Berge
For mange år siden leste jeg en artikkel av den amerikanske fransiskanermunken Richard Rohr med tittelen «When Christianity meets psychology, why does psychology always win?». Jeg husker dessverre ingenting av artikkelen, men tittelen har fulgt meg gjennom årene.
Hvorfor er det slik at kristne ofte blir usikre og lite frimodige i møte med psykologi og ulike terapiformer? Hvordan kan de forkaste mange tusen års erfaring med menneskets sjelsliv så motstandsløst i møte med de siste psykologiske funnene? De som det kanskje blir satt spørsmålstegn ved i en ny studie neste år?
Å svare «det er fordi vi kristne har så dårlig selvtillit» blir bare å gjenta spørsmålet. Hvorfor er det slik?
