Misjonssambandet øyner større overskudd

– Ikke alle våre antagelser i mars har slått til, sier økonomileder Øystein Frøysa til Kristelig Pressekontor.

Da Norge ble delvis nedstengt 12. mars, så det krevende ut for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Det ble dratt i mange bremser. Rundt 200 medarbeidere ble permittert, og alle de 35 gjenbruksbutikkene stengte. Åtte måneder senere ser bildet temmelig annerledes ut, og krisestemningen er snudd til optimisme, ikke minst økonomisk.

Overskudd?

Det er for tidlig å fastslå hva årsresultatet blir for misjonsorganisasjonen, men sammenlignet med fjoråret, ligger NLM godt an til et overskudd på flere millioner kroner.

Misjonssambandet har i mange år hatt en nokså gjenkjennelig variasjon i inntektene gjennom kalenderåret. November og desember har klart gitt mest penger i kassa og stått for omkring en tredjedel av gaveinntektene, det vil si rundt 40 millioner kroner. Det skyldes blant annet de mange julemessene rundt om i landet, men også at mange enkeltpersoner gir en ekstra gave ved juletider. Det samme gjelder forsamlinger som gjerne sender inn penger mot slutten av året. Nå er det stor usikkerhet knyttet til julemessene som i et normalår gir rundt 10 millioner i inntekt. Flere av dem er avlyst, mens andre avholdes på alternative måter. Det vil gi et betydelig inntektsbortfall selv om en god del kompenseres av staten.

Pr. oktober i fjor hadde NLM et underskudd på 40 millioner, men endte opp med pluss i regnskapet da året var omme og alle tall summert. I en video på organisasjonens nettside antyder informasjonsleder Espen Ottosen at 2020 vil gi det største overskuddet på ti år.

Økonomileder Frøysa er tilbakeholden med å si hvor stort et overskudd kan bli.

– Jeg vil være forsiktig med å gå for høyt ut sånn som ting er for tiden, så vi satser på å få ut informasjon om hvordan regnskapet ser ut nå. Jeg tør ikke si sikkert at det blir overskudd, selv om jeg tror det blir det. Men det blir spennende å se hvordan det går i år, sier han.

Noe av grunnlaget for optimismen i år er resultatene de tre foregående åra. De har vært gode for organisasjonen. I 2019 var gaveinntektene på 131 millioner kroner, året før på 127 millioner og i 2017 på 126 millioner. Da er testamentariske gaver holdt utenfor, men også på denne posten er det kommet inn mye penger de siste åra. I fjor fikk NLM 30,7 millioner kroner i testamentariske gaver, året før 31, 4 millioner.

– De to siste åra har det ligget eksepsjonelt høyt, sier Frøysa som forventer betydelig mindre i testamentariske gaver i 2020. Usikkerheten her gjør det vanskelig å anslå hvor stort overskudd organisasjonen kan få.

Gode septembertall

September er den siste måneden det foreligger ferdige regnskapstall for, og resultatet er omkring 10 millioner kroner bedre enn det var på samme tid i fjor. Da var det et underskudd på 31 millioner kroner. I år er underskuddet på «bare» 21 millioner. Selv om dette er store tall, er ledelsen i Misjonssambandet så vant med slike svingninger at de ikke er urolige.

– På inntektssiden ligger vi forholdsvis likt med fjoråret. Gaveinntektene har gått litt opp, testamentariske gaver litt ned. Men kostnadene har vært lavere i 2020. Derfor kommer vi bedre ut i år, sier Frøysa som beroliges av kontakten med en svært lojal grasrot. Der viser de klart at de støtter opp om organisasjonen. Selv med reduserte muligheter til å samle inn penger på møter gjennom kollekt, har gaveinntektene gått opp.

– I starten opplevde vi tydelig at misjonsvennene støttet opp. De så at vi kunne gå krevende tider i møte og viste at de hadde lyst til å støtte ekstra. Derfor økte gaveinntektene mer de første månedene etter 12. mars enn på starten av året. Det viser at folk er motiverte og engasjerte, sier en takknemlig økonomileder.

Han peker på at noen er gått inn i arbeidsledighet eller har usikre jobbutsikter. Andre nyter godt av lavere rente og dermed økt kjøpekraft.

– Derfor er det uklart hva den langvarige effekten blir, men så langt har vi opplevd at misjonsvennene har stått med oss. Gaveinntektene har ikke gått ned, men noe opp, sier Frøysa som forklarer noe av oppgangen med ekstraordinære grep som ble satt inn ganske tidlig. Arrangementer som Hele NLM løper og digitale misjonsbasarer ga gode resultater. Det samme gjorde et minnestevne etter at tidligere generalsekretær Egil Grandhagens bortgang. Bare i forbindelse med dette stevnet ble det samlet inn en million kroner.

I tillegg kommer penger fra statlige tiltakspakker på nærmere 10 millioner kroner. Også dette bidrar til at helheten ser ganske god ut.

Permisjoner hjemme

Noe av grunnen til at tallene er bedre i år, er permitteringer. I all hovedsak var det ansatte i Norge som ble permittert, ikke misjonærer på feltene. Ansatte i regionene og på leirsteder ble særlig rammet. Først over sommeren ble også noen misjonærer permittert, men bare 9 av de i alt 110 misjonærene fikk permitteringsvarsel. Nå sendes stadig flere av dem ut igjen samtidig som inntektsbildet ser mer lovende ut enn man fryktet på vårparten.

– Vi visste lite da og vet mer nå. Permitteringene handlet ikke bare om økonomi, men også om at de ansatte ikke hadde mulighet til å utføre arbeidet sitt. Da var det naturlig å permittere. I ettertid ser vi at det økonomiske argumentet ikke var så sterkt, sier Frøysa som opplyser at så å si alle de permitterte i Norge, nå er tilbake i arbeid.

Vil bruke pengene

I Misjonssambandet er de glad for utsiktene til overskudd, men det er ikke et mål i seg selv.

– Kanskje kan vi bygge litt mer soliditet gjennom et overskudd. Da vil vi ha mindre behov for kassakreditt, noe som vil hjelpe på økonomien. Med et godt overskudd kan vi også være litt mer dristige neste år og kanskje tørre å satse litt mer. Vi har ikke behov for store overskudd, men ønsker å bruke pengene vi får inn, til å nå ut med budskapet vårt, sier Øystein Frøysa.

Selv om han ser at det kan være mulig å trekke noe positivt ut av korona-situasjonen, håper han at alt sammen snart er over.

– Vi har lært noe om hvordan vi kan kommunisere og møtes på andre plattformer, begrense reising og finne muligheter vi tidligere ikke var tvunget til å se etter. Vi har lært oss å bruke nye tekniske verktøy blant annet. Men jeg håper virkelig vi kan normalisere virksomheten snart og møtes som vanlig, selv om vi kan trekke ut noen positive lærdommer fra denne perioden, sier han.

LES OGSÅ: 

• Hvordan ble Johannes 3.16 «Den lille bibel»? Vi la ut på jakt

• Hillsong-styrelederen trodde han valgte bort Guds perfekte plan

• Kvinnene erfarer et kall til prestetjenesten – men noen tviler på at kallet er riktig