De flyktet fra bønnesenter i Ukraina til bønnesenter i Levanger

Zlata Tkach (18) og Larysa Nevmerzhytska (20) ankom Levanger bønnesenter for to dager siden, og er de første flyktningene som har reist med den norske misjonsorganisasjonen Nordic Harvest Mission.

– Vi er takknemlige for å være i Norge, og at vi har kunnet forlate galskapen i Ukraina, sier de unge kvinnene til Vårt Land, etter en seks dager lang busstur.

Daglig leder i misjonsorganisasjonen Nordic Harvest Mission, Leif Johnny Johannesen, forteller at bønnesenteret i Levanger står klart med 60 sengeplasser.

– Det er foreløpig bare to flyktninger som har kommet fram til Levanger, men på mandag har vi leid inn en buss med femti seter som skal frakte flere over grensen til Polen, sier han.

Nordic Harvest Mission ble startet av evangelisten Håkon Fagervik og har sitt hovedsete på bønnesenteret de driver i Levanger i Trøndelag. De har hatt arbeid i Ukraina siden 1995, og eier et stort område i nærheten av byen Zhmerinka, som ligger omtrent 30 mil nordvest for Kyiv.

Til vanlig er det et bønne- og konferansesenter der, i tillegg til et rehabiliteringssenter for alkoholikere og et eldrehjem. Alt drevet av Nordic Harvest Mission. Nå fungerer det som et flyktningsenter for mennesker på flukt fra krigen, forteller Johannesen.

Vi tenker mye på hvordan vi skal livnære oss i Norge, og hvordan å få jobb

—   Larysa Nevmerzhytska (20)

Bombing under bussturen

– Vi hørte bomber mens bussen kjørte gjennom landet. Det er fremdeles noe jeg kjenner på. Det er nesten så jeg forventer at det kommer en bombe hvert sekund, sier Tkach.

De studerte begge ved et universitet i Kyiv før de satte seg på bussen til Norge. Den seks dager lange turen var fylt av engstelse og mange følelser. Det var mest på grunn av all bombingen, forteller de.

Nevmerzhytska satt i forsetet med bussjåføren for å navigere seg gjennom trygge veier. Det var ikke en enkel oppgave når ukrainske myndigheter stengte ned nettet.

– Det gjorde de for at russerne ikke skulle finne fram til byer og steder hvor folk befant seg, sier hun.

Etter to dager i Norge har jentene fått tid til søvn og hvile. De ønsker å uttrykke gleden over å være i Norge, og for å ha fått muligheten til å oppholde seg på bønnesenteret. Selv om de nå befinner seg blant roligere omgivelser, føler de seg fastlåst.

– Vi tenker mye på hvordan vi skal livnære oss i Norge, og hvordan å få jobb. Vi ønsker ikke å være til bry, men samtidig ønsker vi å kunne finansiere oss selv, sier Nevmerzhytska.

[ Russisk prest siktet etter kritisk preken om Ukraina-krigen ]

Bønnesenter til flyktningsenter

– Bønne- og konferansesenteret i Ukraina tar vanligvis 40 personer, men nå er også den store møtesalen tatt i bruk med madrasser på gulvet, sier Leif Johannesen.

Han forteller at det på det meste har vært innlosjert 99 flyktninger der, men at antallet varierer fra dag til dag. Det er sammen med en lokal menighet de greier å tilby dem mat, en dusj og en seng å sove i.

Flyktningene rommer hele aldersspektret fra barn til godt voksne. Noen skal ha flyktet fra eksplosjoner, noen er på vei til Polen, andre vil flytte lenger vest i Ukraina, og noen blir foreløpig værende.

– Noen tenker at dette snart går over og at de skal reise hjem igjen. De blir gjerne værende, men mange drar vestover og tenker at de må komme seg ut mens de kan, og bruker derfor senteret som en mellomstasjon.

Vi har stor plass på bønnesenteret vårt i Levanger, og vi har mange som tar kontakt og spør om de kan huse flyktninger

—  Håkon Fagervik

Et nært forhold til Ukraina

Håkon Fagervik forteller at de finansierer mat og andre utgifter til flyktningene fra Norge. Han har selv ett nært forhold til landet og mange mennesker der.

– Man blir så berørt at man nesten blir syk av det. Ekteparet som leder arbeidet vårt i Ukraina har en 19 år gammel gutt som jeg har sett vokse opp. Nå er han sersjant i en gruppe unge gutter i militæret. Moren hans ringer meg flere ganger om dagen og gråter. Flere i gruppen har blitt drept.

Krigen føles nær, og Fagervik er glad for at organisasjonen han startet kan bidra.

– Vi har stor plass på bønnesenteret vårt i Levanger, og vi har mange som tar kontakt og spør om de kan huse flyktninger. Men dette er i startgropa og vi vet ikke hvor mange som kommer eller når, sier Fagervik.

Johannesen sier de har betrodde medarbeidere fra samarbeidsmenigheten i en landsby i Polen nærme grensen til Ukraina. Flere har allerede kommet seg hit. Nå er håpet at også en ny busslast skal kjøre hit, hvor menneskene vil bli midlertidig innlosjert, for så å forhåpentligvis bli kjørt videre med buss til Trøndelag.

Ønsker å samarbeide med kommunen

Johannesen sier at de vil hjelpe flere flyktninger i og fra Ukraina, selv om bønnesenteret allerede ser ut til å fylle seg opp av flyktninger.

– Vi ønsker og oppfordrer til å samarbeide med kommunen, sier han.

Også en god del ukrainere har kontakt med familier i Norge. Her har misjonslederen planer om å samle folk og knytte bånd til norske familier som kan tenke seg å huse flyktninger i sitt private hjem.

– Vi planlegger først å samle ukrainerne på senteret. Der har vi tolker og vil sørge for at folk får komme seg til rette. Så er det flere ukrainere som har hatt kontakt med norske familier i flere år og ønsker å reise og bli hos dem.

[ Ukraina-hjelpere frykter å bli straffet for menneskesmugling. KrF vil ha unntak i regelverket ]

Oppholdstillatelse inntil et år

På regjeringens nettsider informerer justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere.

«Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse i inntil et år», skriver hun.

– Hvordan ser dere for dere situasjonen for flyktningene etter et år?

– Det er vanskelig å kommentere. Flyktningene håper krigen vil ta slutt, og at de kan dra tilbake til hjemlandet, men det kommer jo an på utviklingen i krigen, sier Johannesen.

[ Folket i byen skulle bli evakuert i «grønne korridorer»: – Akkurat nå er den rød av blod ]