– Gjenbruk i ordets rette forstand

I lokalene til en gammel møbelforretning i Melhus kommune møter det i løpet av ei uke opp rundt tretti seniorer fra Trondheim og omegn. Her prater de sammen og drikker kaffe, ikke ulikt pensjonister flest. Det som imidlertid skiller dem fra de fleste andre, er at de i løpet av et år står for produksjonen av 300.000 lys, uten å få ei krone igjen for det.

Herfra går nemlig hele overskuddet til Det norske misjonsselskap (NMS) sine prosjekter.

Hundre prosent resirkulert

De tre pensjonistene Inge Hill, Marvin Bjørnebekk og Gert Nielsen bruker mye av den ledige tida si på lysstøperiet. Førstnevnte er styreleder, mens de to andre har tittelen produksjonsledere. Alle tre har vært med som frivillige i mange år.

Bruker restavfall

I motsetning til de fleste lysprodusenter, bruker ikke Knausen lysstøperi nye råmaterialer i produksjonen sin. Det trenger de ikke når lysene utelukkende lages av innsamlede lysstumper fra NMS Gjenbruk-butikkene. Når lysstumpene ankommer bygget og bringes opp i produksjonslokalene, sorteres de først etter farge. Deretter smeltes de sammen og fargen justeres ved å tilsette nødvendige fargestoff.

– Dette er gjenbruk i ordets rette forstand. Materialene som brukes er restavfall som ellers ville blitt kastet, forteller Inge Hill.

Det er for stor etterspørsel etter Knausen-lysene til at fabrikken klarer å følge opp alle bestillingene.

– Vi produserer ikke nok, og vi klarer heller ikke å sortere nok. Berget med stumper har blitt større og større, så nå skal vi prøve å ta igjen noe av det, forklarer Marvin Bjørnebekk.

Det er pandemien som har satt sitt preg på produksjonen i 2020 og 2021.

Lysene selges gjennom NMS sine 52 gjenbruksbutikker. I løpet av et normalt år er omsetningsverdien i butikkene cirka 1,8 millioner. Med fratrekk av utgifter, blir overskuddet på godt over én million overført til NMS sine prosjekter.

Et viktig møtepunkt

To ganger i året starter fem ulike sjåfører på sine respektive reiseruter i retning nord. Hver av dem har egne startpunkt, men alle skal ende opp på Knausen i Melhus. De kjører innom alle NMS Gjenbruk-butikkene på ruta si og samler opp lysstumpene som har blitt levert inn i butikken.

Når bilene ankommer Knausen, lastes sekkene med lysstumper av, mens lasterommene fylles med ferdigpakkede lys etter bestilling fra de samme butikkene. Så er det klart for å kjøre den samme ruta sørover og levere tilbake pakker med lys, klare for salg.

Så godt som alle de frivillige på Knausen er pensjonister. Gert Nielsen tror det er den brå overgangen fra arbeidslivet til pensjonistlivet som gjør at mange ønsker å være frivillige.

– Folk som har hatt et langt yrkesliv er vant til forpliktelser. Da kan det være vanskelig å forholde seg til å plutselig ikke ha noen, forklarer han.

[ Første jul som frivillig: – Psykiske lidelser kan ikke skrus av i høytiden ]

---

Knausen lysstøperi

• Ble startet opp i 2002 på Bakksætra i Orkdal, før det senere flyttet til NMS-leirstedet Mjuklia.
• Har hatt produksjonslokaler på Nordre Jagtøyen i Melhus kommune siden 2012.
• Produserer rundt 300.000 lys i året som selges i NMS Gjenbruk-butikker.
• Rundt 30 frivillige jobber én eller flere dager i uka.
• NMS driver arbeid i 18 ulike land som dreier seg rundt fattigdomsbekjempelse, evangelisering og arbeid mot urettferdighet.

---

Samarbeid med Nav

I tillegg til de faste frivillige er det flere grupper frivillige som er innom lysstøperiet i kortere perioder. Gert Nielsen forteller at de blant annet har samarbeidet med Nav-kontorene i de nærliggende kommunene om å ta inn folk til arbeidstrening.

– Det er gjerne folk som er svært sultne etter fornuftig arbeid. Vi har dem inne ei kortere tid og har stor glede av dem, forklarer Nielsen.

I tillegg samarbeider Knausen med Kristent interkulturelt arbeid og studenter ved Hald internasjonale skole.

– Hvorfor tror dere folk er villige til å bruke så mye tid og krefter her?

– Det handler både om et ideelt engasjement for misjonen og at det er sosialt. Her samarbeider du med andre, får resultater og skaper noe sammen med andre. I tillegg er det mange pensjonister i dag som er enslige og har behov for et sosialt fellesskap, svarer Inge Hill.

– En vinn-vinn-situasjon

Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i Frivillighet Norge, og sier det er veldig fint å se at mange pensjonister er engasjerte som frivillige.

– På den ene sida er det kjempeviktig for de frivillige organisasjonene at seniorer og eldre ønsker å bidra i lokalmiljøet. På den andre sida er det mange pensjonister som selv har glede av å være organiserte frivillige, fordi de får en møteplass, forklarer Johnsen.

Også han trekker fram at overgangen fra arbeidslivet kan føre til færre sosiale kontakter og mindre nettverk. Dermed mener han at det er en «vinn-vinn-situasjon» når pensjonistene både får en sosial arena og opplevelsen av å være nyttig når de engasjerer seg som frivillig.

Generalsekretæren understreker også at mange pensjonister over hele landet allerede er frivillige, men at det fremdeles er rom for flere i organisasjonene.

Lønn i himmelen

At arbeidstakerne på Knausen ikke mottar lønn, er et poeng som går igjen hos pensjonistene.

[ Hvor mange ansatte i Den norske kirke og misjonsorganisasjonene har en ikke-hvit hudfarge? ]

– Hvis det er noen som ikke møter opp, blir de ikke trukket i lønn, sier Marvin Bjørnebekk spøkefullt.

– Nei, vi får lønn i himmelen vi, svarer Inge Hill.

– Ja, det får vi håpe, stemmer Gert Nielsen i.

– Eller på Nav, sier Bjørnebekk.

– Ja, det er Nav som legger ut, konkluderer Nielsen.

[ Disse kristenprofilene vil du høre mer fra i 2022 ]