Mens fotgjengere haster forbi med regnfrakker og paraplyer, sitter åtte personer rundt et bord, på innsiden av et stort vindu vendt ut mot den høyt trafikkerte Prinsens gate i Trondheim. På bordet står kjeks, druer og kaffekopper, sammen med et tent lys.
En bunke julekort blir lagt i gjennomsiktige konvolutter og dekorert med glitrende snøflak. Når gruppen rundt bordet får spørsmål om dette er det årlige juleverkstedet til Salem menighet, som lokalene tilhører, er det opptil flere av dem som ler litt.
– De siste dagene har vi hatt en pakke- og flyttedugnad. Nå har vi nettopp fylt opp en bil med nytt lass og tar en pause, forteller Jann Even Andresen, hovedpastor og daglig leder i menigheten Salem Trondheim.
Konvoluttene er invitasjoner til det årlige julebordet for menighetens ansatte arbeidere og frivillige stab.
– Selv om vi snart flytter, er det viktig for oss med et skikkelig julebord for fellesskapet, sier en av personene rundt bordet.
[ Normisjon har snudd kritisk misjonærmangel ]
Bygger et misjonssenter
Det er et omfattende byggeprosjekt som står for døren i menigheten Salem Trondheim, som er tilknyttet misjonsorganisasjonen Normisjon. Siden 1920-tallet har de holdt til i Prinsens gate, godt plassert rett overfor kjøpesenteret Trondheim Torg og vegg i vegg med Trøndelag teater.
Nå blir flyttekasser, møbler og annet inventar båret ut i en flyttebil. Menigheten forbereder seg på et år i eksil, mens de venter på at de tradisjonsrike lokalene skal totalrenoveres.
– Alt skal ut, både fra kontorer og møtesal. Det er ganske mye, sier hovedpastoren.
Prislappen vil bli 80 millioner kroner. I tillegg til å være forsamlingslokale for Salem, vil de nye lokalene romme bibel- og misjonsskolen Gå Ut Senteret og regionkontoret for Normisjon Trøndelag.
Herfra vil mye av det lokale arbeidet til Normisjon Trøndelag koordineres, i tillegg til at elever på misjonsskolen vil sendes ut til ulike misjonsland.
– Det nye senteret har blitt kalt et misjonssenter, men vi vil at navnet skal være mer åpent, sier hovedpastoren.
[ Kjetil Vestel Haga har aldri vært redd for å rive ned noe gammelt for å bygge noe nytt. ]
Sosialt arbeid
Gjennom en måned samler menigheten nærmere 1.000 personer til ulike gudstjenestefellesskap, men de har også lenge drevet et utstrakt sosialt arbeid i samarbeid med kommunen. Ut fra kontaktsenteret 22B driver de rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid blant unge, samt arbeidstrening – i tillegg til at kafeen 22B er et flerkulturelt treffsted. De har også et åpent samtaletilbud gjennom Trondheim samtalesenter.
– Vi ønsker fremdeles å være en levende menighet i sentrum som preger byen på en god måte, sier Andresen.
Han ser spesielt fram til at Salem skal å få en ny fasade med inngang ut mot gaten Repslagerveita, som mange passerer daglig.
– Når folk ser bygget vårt i dag, ser de en liten port som leder inn til en stor sal nesten ingen vet om. Det nye bygget gjør at vi åpner oss mer og kommer i nærkontakt med byen, sier han.
– Hva tenker du at Salem har å tilby mennesker i Trondheim?
– For det første har vi et godt budskap. Da tenker jeg på evangeliet om Jesus, som er et godt budskap til mennesker også i 2021. Men også at vi kan møte behov som finnes i byen.
Banket på byens dører
Det diakonale arbeidet deres har lange historiske røtter. Da Trondheim Indremisjon ble grunnlagt i 1865, var det mye nød blant mennesker i byen, i likhet med resten av Norge, forteller Andresen. Indremisjonens styre banket på dører over hele Trondheim for å kartlegge hvilke behov som fantes blant folk, ifølge pastoren.
– Det var mange syke, eldre og døende som lå hjemme uten å bli stelt.
[ Beskriver ukultur i kristne miljøer. – Jenter trenger å se et mangfold av kvinner ]
Styret tok kontakt med diakonissen Cathinka Guldberg, som på den tiden var i ferd med å starte Norges første sykepleierutdanning. Hun sørget for at diakonisser, altså kvinnelige sykepleiere, flyttet fra Oslo for å bosette seg i Trondheim. På det meste drev 13 kvinner diakonalt arbeid ut fra Trondheim Indremisjon. De pleiet syke og trengende, men drev også et arbeid for å hjelpe prostituerte.
– En annen kuriositet: Hvis folk skulle få kirkelige handlinger, slik som bryllup og konfirmasjon, måtte de har fine klær. Det var en utfordring for fattige. Derfor begynte Trondheim Indremisjon å låne ut klær, forteller Andresen.
Føreren Jesus
På kontorene i Prinsens gate er skrivepulter og kontorstoler flyttet ut. Det som står igjen er brune flyttekasser, noen av dem med tittelen «Historisk Salem». I flytteprosessen har Andresen gravd dypt i alle oppbevaringsrom og funnet mye historisk materiale.
– Har dere båret ut noen gjenstander som har et spesielt historisk sus?
Andresen humrer litt når han får spørsmålet.
– Vi har faktisk funnet en gammel fane som trolig ble laget av guttelaget under krigen, sier hovedpastoren, og reiser seg for å finne den fram.
– Vi vet veldig lite om historien bak, sier Andresen, mens han ruller ut fanen mellom benkeradene.
Den er hvit med blå dusker i bunnen, og har påskriften «Vi vil ha Jesus som vår fører».
– Det var en tydelig beskjed om at Hitler ikke var deres fører, men Jesus. Å si dette var modig, og det kunne fått store konsekvenser for dem, sier Andresen.
– Tror du man får se ungdomsarbeidet deres løfte fanen «Jesus er vår fører» i dag?
– Det kommuniserer ikke så godt nå, så det tror jeg ikke. Man ville fått helt andre assosiasjoner. Men vi snakker mye om å være bevisste etterfølgere av Jesus.
Flyktet fra hjemlandet
Mens dugnadsgjengen har pause, vel og merke med flittig bretting av konvolutter, kommer et av menighetens medlemmer inn fra gata med store nyheter.
Vedkommende, som av sikkerhetsgrunner må være anonym, har fått opphold i Norge etter å ha flyktet fra hjemlandet sitt. Ektefellen ble imidlertid værende igjen i hjemlandet. Nå har vedkommende gode nyheter: Ektefellen har kommet seg ut av hjemlandet.
Gratulasjoner og klemmer deles ut over en lav sko blant dugnadsgjengen.
– Det har vært en lang prosess der folk i menigheten virkelig har stilt opp og hjulpet. Her er vi inne på noen av idealene for hva menigheten skal være. Ikke bare en oppsamlingsplass, men en familie der vi står opp for hverandre, sier pastor Andresen.
