Misjonsliv

– Å skrive andakter har holdt meg oppe

ANDAKTEN: Du vet det nok ikke, men mange av andaktene i lokalavisa di, er det en 86-åring som står bak. Om det betyr mye for deg å lese dem, betyr det også mye for skribenten å lage dem.

– Det er viktig for meg å skrive andakter. Det har holdt meg litt oppe at jeg har kunnet jobbe med andakter og bibelsk stoff, sier Ivar Gjerdi som i eldre år har møtt adskillig motgang.

– Andaktene mine har preg av både livet og døden, og jeg legger vekt på at ikke alt er bare glede og lykke. Jeg blir av og til skremt når noen sier at alt er så herlig og sorgfritt. Det prøver jeg å besvare i noen av tekstene, sier 86-åringen som er en av noen få som står bak andaktene Kristelig Pressekontor distribuerer til norske aviser.

Etter vårt møte med ham og like før intervjuet skal publiseres, blir det han sier om livet og døden så altfor aktuelt. 14. juni mister Ivar Gjerdi kona si, Ragnhild, etter 62 års samliv.

Andakt og sudoku

Vårt møte med Gjerdi skjer i leiligheten i Oslo. Her holder han hus alene og har kunnet skrive i fred. Han kunne nok ønske at arbeidsroen ble forstyrret litt oftere, siden han så gjerne skulle hatt kona Ragnhild hos seg. Men det gikk ikke som de planla det. I 2018, da tiden var inne for å bytte villalivet med blokkleilighet, men før de rakk å flytte, fikk Ragnhild slag.

– Det lå veldig godt til rette, alt så lyst ut. Men så, plutselig, kom dette slaget. Og så ble det bare meg alene her. Det er tøft og tungt, medgir den iherdige andaktsmakeren. Desto viktigere har det vært å ha den meningsfulle sysselen å dele Guds ord med norske avislesere.

Mange aviser har kastet ut andaktene, men noen holder tradisjonen med korte kristne oppbyggeligheter i hevd. Noen ord om Gud og evigheten får plass ved siden av sudoku, tegneserier og bursdagshilsner. Den knappe teksten med et innflettet bibelvers tilhører stadig hverdagsrutinen for mange avislesere som sverger til papiraviser over morgenkaffen.

Dette er Ivar Gjerdis arena. Han står bak en god del av de strengt tilskårne tekstene, og i en alder av 86 har han ikke signalisert at det er tid for å gi seg. Nylig investerte han i ny datamaskin, og han er alltid leveringssikker når KPK trenger flere bidrag.

SKRIBENT: – Oppbyggelse og oppmuntring er noe jeg legger vekt på, og i andaktene mine har jeg alltid med en appell om å søke Gud, sier Ivar Gjerdi.

Alltid skrivende

Gjerdi har skrevet hele voksenlivet igjennom.

– Det begynte i Indremisjonens gutteforening i Staffeldts gate i Oslo. Jeg vokste opp i et kristent hjem, men hadde ikke noe sted å gå der jeg kunne ha kristent fellesskap. En venn inviterte meg med i gutteforeningen da jeg var 16-17 år, og jeg takket ja. Der fikk jeg for første gang et skriveoppdrag da jeg ble valgt til sekretær i Yngres, som det het.

Som tenåring var Ivar nokså stolt over vervet sitt og tok oppdraget på største alvor. Det forløste en skrivetrang han mener kan være nedarvet. Faren var også skribent, og sønnen Per Arne har lenge vært tilknyttet Normisjon-bladet Agenda 3:16 som journalist og redaktør.

Yngres-foreningen ble avgjørende for Ivars framvoksende diakonkall.

– Fellesskapet betydde veldig mye. Vi hadde noe som kaltes vintermøter i Storsalen, med flere hundre ungdommer til stede. Det var en slags vekkelse for mange av oss, forteller han om miljøet der livskursen ble tydelig for tenåringen og han fikk et stadig mer bevisst forhold til Jesus.

– Jeg ble oppmuntret av en ungdomsleder som også ga meg en fin attest da jeg søkte på Diakonhjemmet som 19-åring, sier Gjerdi som først ble sykepleier, så diakon.

Ble forfatter som pensjonist

I 1959 giftet han seg med Ragnhild som også var sykepleier. Han mener valget både av ektemake og yrkesvei var helt rett og angrer kun på at han ikke fordypet seg mer i teologien.

I 1960 ble han bysekretær i Indremisjonen i Drammen. Der ble han og Ragnhild foreldre til Per Arne i 1961. Fem år etter kom sønnen Leif Gunnar. Senere ble Ivar ungdomssekretær på landsplan for Indremisjonsselskapet, sekretær i Storsalen i Oslo og en kort periode i Oslo indremisjonskrets. Så ble han menighetssekretær og diakon i Skien, fikk ansvar for konfirmantarbeid og fungerte som en slags kateket. I 1972 ble han kretssekretær for Indremisjonsselskapet i Østfold. Fra 1982 til -92 var han generalsekretær i Kristenfolkets Edruskapsråd og siden kretssekretær i Santalmisjonen. Han var regionleder der da Santalmisjonen fusjonerte med Indremisjonsselskapet, og på tampen av yrkeslivet var han misjons- og informasjonskonsulent i Normisjon region øst.

Fra 2003 ble han fritidsforkynner. Samme år mottok han sitt første honorar fra KPK. Da reisingen ble for krevende, fortsatte han med andakter i ulike publikasjoner.

I fjor samlet Gjerdi et utvalg på 130 andakter i boka Varme hjerter – Betraktninger om tro, håp og kjærlighet. Han tok også med et par tekster som Ragnhild hadde skrevet. Også hun reiste som forkynner, og de har vært hverandres reisefølge på utallige taleoppdrag. Boka er tilegnet Ragnhild, og da den kom, sa han: – Jeg har veldig mye å takke henne for.

Motvind

Ivar er svært glad for de mange gode årene de fikk sammen. Samtidig har livet bydd på motvind. I 2015 mistet de sønnen Leif Gunnar. Han hadde kreft og ble bare 49 år gammel. Så ble Ragnhild rammet av slag tre år senere, og mandag morgen døde hun. Slike erfaringer gir en klangbunn for den som former andakter. Ivar visste allerede at sorg og savn kan ramme noen hver. Nå har det på nytt rammet ham selv.

Han har hatt kort vei til Bekkelagshjemmet der Ragnhild har bodd fram til det siste. Han har besøkt henne omtrent annenhver dag, og da har hennes gamle andaktsmanuskripter fått ny betydning. Dem har han lest høyt fra, og så har de alltid bedt en bønn sammen.

Reiser ikke lenger

Ved siden av å tale Guds Ord med penn eller tastatur, har Gjerdi framført utallige andakter og prekener muntlig gjennom flere tiår. Det tok slutt da kona fikk slag. Men han har mye igjen for å forkynne skriftlig i stedet og vet at tekstene mottas godt blant leserne.

Småandaktene KPK sender ut, har normalt ikke vært signert, men søndagsandaktene er en god del lengre og signert med fullt navn. Det åpner for henvendelser til skribenten.

– Det hender det kommer en telefon, et brev eller en e-post, og av og til noen takkens ord på trykk, sier Gjerdi og gjengir en slik respons: – En dame ringte en gang og fortalte at hun hadde vært en aktiv kristen, men var kommet bort fra Gud. Det var så vanskelig å finne tilbake, syntes hun, for hun følte ikke at hun kunne være god nok. Så fikk vi en liten prat om hvordan man kan komme tilbake til Gud. Det var veldig oppmuntrende, forteller Gjerdi.

Om seg selv som skribent, sier han:

– Jeg skriver et enkelt, praktisk og sentralt budskap. Det dreier seg mye om hverdagshendelser. Oppbyggelse og oppmuntring er noe jeg legger vekt på, og jeg har alltid med en appell om å søke Gud. Jeg har sans for bredden i norsk kristenliv og har alltid hatt et veldig økumenisk syn, men hører med til det man kaller den konservative fløyen, sier Gjerdi som tror dette skinner igjennom i andaktene, enten de er skrevet i glede eller sorg

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Misjonsliv