Livssyn og ideologi

Fikk meldinger fra unge som syntes tro var vanskelig: – Et problem at vi ikke snakker om det

PODKAST: I et stadig mer sekularisert Norge ønsker Ida Shirazi og Iman Meskini å gjøre det enklere for ungdom å snakke om troen sin. – Unge i Oslo er overraskende skeptiske til religiøse uttrykk i offentlighet, sier forsker.

For rundt et år siden møttes Iman Meskini og Ida Shirazi på kafé. De delte oppfatninger om at samfunnet har for lite kunnskap om religion og mangfold. Så sa den ene av dem: «Det har jeg lyst til å lage en podkast om» og så sa den andre: «Det har jeg også».

Slik forklarer de starten på det som skulle bli den nye podkasten «Har du trua?», som i disse dager lanseres av Aftenposten.

For mange er nok Iman Meskini kjent som «hun som spilte Sana i Skam». De siste årene har hun imidlertid også rukket å gjennomføre førstegangstjenesten, figurere i flere TV-programmer og ta en bachelorgrad i midtøstenstudier med arabisk. Det var gjennom sistnevnte at hun ble hun kjent med Ida Shirazi.

Iman Meskini og Ida Shirazi starter podcast om Tro

– Vi er en ganske god blanding av teori og praksis, sier Shirazi og sikter til at Meskini er troende og praktiserende muslim, mens hun selv er masterstudent i religionsvitenskap.

– Ja, jeg er åpent religiøs, og det har vært et veldig fint utgangspunkt for mange samtaler med folk om religion, tro, ikke-tro og tvil, forteller Meskini. Hun legger til at hun har merket at det er «mye mer som rører seg blant folk, enn det man kanskje skulle trodd.»

Meskini mener slike samtaler er like fine å ha enten personen man snakker med tror eller ikke, fordi det uansett blir en mulighet til å prøve å forstå andre mennesker og deres livssyn, og hvorfor de velger å leve slik de gjør.

– Ja, det tror jeg vi er ganske enige om, skyter Shirazi inn. Hun tror at forståelse for religion og livssyn gjør det lettere å få respekt for det. Hun understreker også at å ha respekt for hverandre ikke trenger å bety at man er enige.

Fikk mange spørsmål etter «Skam»

– Målet med podkasten er å normalisere religion, oppsummerer Iman Meskini.

Hun forteller at hun gjennom sine fem år som offentlig person i Norge har fått mange meldinger fra folk som har hatt behov for å snakke om religion med henne.

Iman Meskini og Ida Shirazi starter podcast om Tro

Innsenderne har vært alt fra kristne troende som ikke tør å fortelle at de tror på Gud til vennene sine, til konvertitter som har vært i sin nye religion i flere år uten å fortelle det til familien sin. Hun nevner også at hun har hatt kontakt med ungdommer som har følt seg presset til å gjøre ting som religionen deres ikke tillater, for så å angre på det.

– Da er det et ganske stort problem at vi ikke snakker om det, legger Meskini til.

Kompleksiteten rundt religion

Ida Shirazi understreker at selv om hun personlig har en akademisk tilnærming til religion, er det ikke meningen at «Har du trua?» skal være en akademisk podkast.

– Vi skal gå ut av skoleboka og pensum og heller ta for oss fortellinger og historier fra egne liv.

Iman Meskini og -- starter podcast om Tro

Mangfold er et nøkkelord i det jentene ønsker å formidle. De mener det er for lite kunnskap om mangfoldet som finnes i de ulike religionene. Her trekker Shirazi spesielt fram inntrykket hun har av at mange tror at alle muslimske kvinner bruker hijab. I tillegg tror hun at ordene for katolisisme, protestantisme og ortodoksi er kjent for de fleste, men at det ikke er like mange hva som skiller de ulike kristne retningene.

I tillegg nevner hun forholdet mellom kultur, samfunn og religion som noe de ønsker å belyse.

– Religion er veldig komplekst og absolutt til stede rundt oss. Det gjelder alle steder i verden, også her i landet, selv om Norge er et sekularisert land, sier hun.

– Jeg håper de som ikke tør å si at de tror på Gud, eller fortelle familien sin at de har konvertert til en religion, at de tør det, og at det er greit.

—  Iman Meskini

Også Meskini stemmer i om det samme:

– Jeg tenker det er et samfunnsansvar at vi lærer mer om de som har blitt minoriteter i dag, sier hun og sikter til mennesker som praktiserer religion.

– Podkast kan være en fin bro til å forstå seg på det.

Iman Meskini og -- starter podcast om Tro

Dere har begge bakgrunn i muslimsk tradisjon. Hvordan skal dere klare å treffe bredden i det religiøse Norge?

– Podkasten kommer til å være tematisk bygd opp, så hvilken tradisjon og kultur vi snakker mest om i hver enkelt episode, avhenger av hvilken gjest vi har til temaene, forklarer Shirazi.

På spørsmål om hva de ønsker å oppnå med podkasten, svarer Meskini at hun håper den kan få betydning for ungdommene som har henvendt seg til henne med trosspørsmål.

– Jeg håper de som ikke tør å si at de tror på Gud, eller fortelle familien sin at de har konvertert til en religion – at de tør det, og at det skal være greit.

Unge er skeptiske til religion

Pål Ketil Botvar er religionsforsker ved Universitetet i Agder. Han tror Meskini og Shirazi har rett i at det er behov for å normalisere religion blant unge.

I 2015 var Botvar med på å gjennomføre en undersøkelse om religion og menneskerettigheter blant 1000 18-åringer i Oslo-området. Botvar ble overrasket over hvor mange som var skeptiske til synlige religiøse uttrykk i det offentlige rom, slik som hijab blant lærere, gatemisjonering, bønnesamlinger på skolen, samt offentlige religiøse møter.

For eksempel var 42 prosent imot at elever skulle ha mulighet til å samles til bønn i skolens friminutt. 27 prosent var for, mens resten var usikre, ifølge undersøkelsen, som Botvar nylig har omtalt i en kronikk.

– Dette overrasket oss. Vi hadde forventet at ungdom i Oslo var ganske tolerante overfor religiøse uttrykk, siden de møter et mer flerreligiøst samfunn enn andre steder.

Skepsisen til offentlig religionsutøvelse henger sammen med at mange unge kan betegnes som nyateister, forteller Botvar. Nyateisme innebærer blant annet holdninger som at «religiøse overbevisninger, ritualer og symboler passer ikke inn i vår moderne tid», forklarer han.

– De som er skeptiske til religion blir også skeptiske til utslag av religionsfrihet, sier Botvar.

Pål Ketil Botvar, religionsforsker UiA

Opplevde mer diskriminering

Undersøkelsen viste også at muslimske 18-åringer i Oslo og Stockholm opplevde mer diskriminering enn unge fra andre religiøse grupper.

– Undersøkelsen er fra 2015. Ville man gjort tilsvarende funn i dag?

– Ja, det tror jeg. Andre undersøkelser peker mot at samfunnet blir mer sekularisert, og det er ingen andre undersøkelser som viser en motsatt tendens, sier Botvar, og legger til at undersøkelsen nå blir presentert i en ny internasjonal bok om religion og menneskerettigheter.

– I Aftenpostens nye podkast skal to unge profiler samtale om tro. Kan det ha en effekt på unges holdninger?

– Jeg tror det kan nå ut. Unge har andre unge som forbilder og lærer best av sine jevnaldrende. De som har kontakt med mennesker som tror på noe annet enn dem selv, blir også mer positive til uttrykk for religion i offentlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Livssyn og ideologi