– Vi har brukt veldig mye tid det siste halvannet året på oversetting av smitteverninformasjon.
Det forteller integrasjonspastor i Det norske baptistsamfunnet, Peter Ngaidam. Baptistsamfunnet er et kirkesamfunn som består av mange menigheter, hvor en stor andel av medlemmene er Chin-folk fra Myanmar.
Pastoren forteller at siden mange i Chin-menighetene ikke snakker norsk, og i noen tilfeller heller ikke kan lese, tar oversettingsarbeidet mye tid.
[ I Baptistsamfunnet har én av tre innvandrerbakgrunn ]
– Det er mye papirarbeid. Hvis vi for eksempel har et 20-siders dokument, kan det ta en uke å få oversatt det. Vi vil gjerne være fire til fem folk som gjør det, så det blir riktig, sier Ngaidam.
Dette er ikke et arbeid menighetene har blitt pålagt eller innleid til av norske myndigheter. Derfor etterlyser Ngaidam økonomiske midler, for ikke å måtte drive alt oversettingsarbeidet på frivillig basis.
Under pandemien har Chin-baptistene også sørget for døgnåpen telefontilgang til en Hahka-Chin-talende lege. Det er et språk de fleste fra Chin-delstaten kan kommunisere på.
– Vi har også hatt behov for digital kursing. Jeg personlig har måttet reise til flere steder for å lære opp menigheter i bruk av digitale verktøy, forteller Ngaidam.
Han sikter til at stort sett alt av menighetsvirksomhet har blitt drevet på digitale plattformer. I tillegg mener Ngaidam at norske myndigheter i for liten grad har tatt hensyn til de mindre minoritetsgruppene i Norge.
Jeg synes det er uforståelig at Kirke-Norge ikke er nevnt i forbindelse med kultur, konserter og kunst. Kirkene er en viktig del av samfunnet.
— Bjørn Bjørnø, baptistsamfunnet
– Kommunikasjonen med myndighetene kunne vært bedre. Vi har heller aldri hørt noe offentlig om at smittevernsarbeidet vårt har vært bra.
– Uforståelig at kirkene er utelatt
Da koronakommisjonen framla sin rapport i april, var det kun tre setninger av den 450 sider lange rapporten som omhandlet tro og livssyn. I etterkant av dette har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gjennomført en intern undersøkelse for å kartlegge hvordan deres medlemssamfunn har opplevd det siste halvannet årets nedstengning.
[ Tros- og livssynssektoren har blitt en del av beredskapen ]
Undersøkelsen viser at mange av tros- og livssynssamfunnene følte seg oversett av myndighetene, og at det var rettet lite fokus på tros- og livssynssektoren i utarbeidelsen av smittevernsrestriksjonene.
Generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn, Bjørn Bjørnø, skulle også gjerne sett at behandlingen fra myndighetene var annerledes. Han opplever det som urettferdig at trossamfunnene har blitt prioritert lavt når det gjelder gjenåpning.
– Jeg synes det er uforståelig at Kirke-Norge ikke er nevnt i forbindelse med kultur, konserter og kunst. Kirkene er en viktig del av samfunnet, sier han.
Samtidig understreker generalsekretæren at han i det store og hele er imponert over norske myndigheters koronahåndtering, spesielt til sammenlikning med andre land.
Vi vet at myndighetene har verdsatt arbeidet vårt
— Arshad Jami, Muslimsk dialognettverk
Et godt samarbeid
Muslimsk dialognettverk (MDN) har i likhet med Baptistsamfunnet bidratt med smittevernsinformasjon til sine medlemmer. Arshad Jamil, som for tiden er «Covid-koordinator» i organisasjonen, forteller at MDN har fungert som et bindeledd mellom myndighetene og moskeene.
– Jeg er glad for at myndighetene tidlig skjønte at det er mye ressurser og informasjonsflyt i moskeene. Det ble avgjørende at myndighetene og ressurspersoner i trossamfunnene spilte på lag, sier Jamil.
Han forteller at han selv har vært i ukentlige møter med myndigheter både på nasjonalt og kommunalt nivå.
[ – Viktig å tenke mangfold ved minnemarkeringer ]
– Vi har blitt hørt
– Vi vet at myndighetene har verdsatt arbeidet vårt. Selv synes jeg at informasjonen som har kommet fra deres side har vært altfor mye og altfor rotete, særlig i starten.
I tillegg til at Jamil mener at myndighetenes oversettelser i seg selv har vært dårlige, mener han at om informasjonens effekt er mest avhengig av hvem som er avsender.
– Det er fint at Folkehelseinstituttet lager ramadanråd, men det er ingen som kommer til å sjekke fhi.no hvis de lurer på noe med ramadan.
Han mener at for fremtidige beredskapsplaner må sivilsamfunnet inkluderes bedre. Likevel er han ikke enig i at det er grunn til å føle seg tilsidesatt av myndighetene.
– Jeg er ingen fagperson, så jeg har full tillit til myndighetene. Fordi alle trossamfunnene har blitt behandlet likt, har vi ikke opplevd behandlingen som diskriminerende. Vi opplever å ha blitt hørt, understreker han.
[ Stor velvilje for BCC-medlemskap i Norges Kristne Råd – til tross for negativt vedtak ]
– Det er mulig vi ville ha gjort andre vurderinger
– For det første vil jeg nok en gang takke tros- og livssynsamfunnene for den innsatsen de har gjort under hele pandemien.
Det svarer statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF), på e-post til Vårt Land.
– Pandemien satte Norge under stort press, og kunnskapsgrunnlaget om viruset har stadig vært i utvikling, og som en følge av dette også regelverket og informasjonen. I etterpåklokskapens lys er det mulig at vi ville gjort andre vurderinger gitt det vi vet i dag, fortsetter hun.
Hun anerkjenner at antallsbegrensningene som ble innført fikk store konsekvenser for alle som ønsket å møtes i sitt trosfellesskap.
– Jeg er også takknemlig for jobben mange trossamfunn har gjort i å nå ut til innvandrerbefolkningen, understreker KrF-politikeren og legger til at regjeringen lyste ut egne tilskudd til informasjonstiltak overfor innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner i april 2020, og senere i mars 2021.