Kun noen dager etter terrorhandlingene 22.juli 2011 var både kongehuset, regjering og NRK tilstede ved minnegudstjenesten i Oslo domkirke.
– Jeg tror det var mange ting som gikk ganske fort akkurat da. Kanskje man skulle tenkt mer mangfoldig allerede i starten, sier generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys.
Hun etterlyser bedre inkludering av livssyn i kriseberedskapen.
Planene ble lagt på is
I en rapport publisert av STL tidligere i 2013, kom det fram at flere tros- og livssynssamfunn kunne tenkt seg en annen form for offisiell minnesmarkering enn det som ble holdt etter terrorhandlingene 22.juli 2011.
Rett etter terrorhandlingene fant sted, ble STL kontaktet av Kulturdepartementet med beskjed om at de burde begynne å forberede en livssynsinkluderende markering. Det ble ønsket en liknende markering som den som ble holdt etter tsunamien i Thailand i 2004. Da foregikk samlingen i Oslo rådhus med STL som arrangør og med representanter fra mange ulike trossamfunn.
---
Minnemarkeringer etter 22.juli i 2011
- 24. juli 2011 ble det holdt gudstjeneste i Oslo domkirke, hvor blant andre statsminister Jens Stoltenberg og det norske kongeparet deltok
- Flere tros- og livssynssamfunn, blant andre Islamsk Råd Norge, Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet, Det mosaiske trossamfunn og Norsk Hindu Kultursenter, avholdt egne markeringer
- Mange representanter for tros- og livssynssamfunn deltok også i hverandres markeringer
- 21. august ble det avholdt en større minnemarkering i Oslo Spektrum, med flere musikalske innslag og representanter fra mange trossamfunn
---
Kirkene åpnet, moskeene stengte
Disse planene ble så lagt på is. Planleggingen av den flerreligiøse markeringen hadde likevel gjort at flere livssynssamfunn, blant andre Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd Norge, satt sine egne markeringer på vent og ble forsinket i sine prosesser.
I stedet ble det arrangert en stor markering i Oslo Spektrum 21. august i 2011, hvor mange trossamfunn var representert.
På et tidspunkt var det mange som antok at det var en muslim som sto bak angrepet. Det gjorde at flere moskeer stengte dørene sine, mens kirkene åpnet sine. I rapporten forteller Islamsk Råd Norge om hvordan deres medlemsmoskeer først reagerte på bomben med å stenge moskeene sine, av frykt for henvaksjoner mot muslimer.
Vi trenger en tydeligere inkludering av livssynsmangfold i kriseberedskapen. Her gjenstår det en del arbeid.
— Ingrid Rosendorf Joys
[ Bare en lidende Gud kan hjelpe lidende mennesker ]
Bedre kriseberedskap
– Gudstjenesten i domkirken overskygget nok det som skjedde i andre gudshus, både kristne og ikke-kristne, sier Joys i dag - ti år senere.
Hun understreker likevel at hun mener Den norske kirke ikke gjorde noe galt med sin markering. Gudstjenesten i domkirken var en «ordinær» gudstjeneste hvor de selvsagt inkluderte en markering av 22. juli, sier hun.
Det var kongehuset og regjeringen selv som ønsket å delta, og NRK som tok initiativ til å kringkaste den.
[ Listhaug ønsker ikke samling ]
I rapporten fra 2013 het det: «Dersom en nasjonal kriseberedskapsplan hadde inkludert en ferdig utarbeidet, inkluderende markeringsløsning, kunne man raskt invitert til en felles minnemarkering i Oslo Rådhus eller i andre egnede lokaler.»
Joys trekker frem det samme i dag:
– Vi trenger en tydeligere inkludering av livssynsmangfold i kriseberedskapen. Her gjenstår det fortsatt en del arbeid.
Hun understreker likevel at hun ikke mener at tro og livssyn skal overdøve alle andre uttrykk ved en større minnemarkering, som den som ble avholdt i Oslo Spektrum.
– En minnemarkering skal ikke nødvendigvis først og fremst være en tros- og livssynsmarkering, sier hun.
