Lillesøndag

Vokt ditt hjerte!

6. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDA: Ordspråkene forutsetter at mennesket er sårbart.

---

De rettferdiges sti er som morgenlyset,

som stadig vokser til dagen kommer.

De urettferdiges vei er som svarte natten,

de vet ikke hva de kan snuble i.

Bevar ditt hjerte

Min sønn, lytt når jeg taler,

vend øret til mine ord!

Slipp dem aldri av syne,

bevar dem dypt i ditt hjerte!

De er liv for den som finner dem,

og gir hele kroppen helse.

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

for livet går ut fra det.

La aldri munnen tale falske ord,

hold leppene borte fra svik!

Ha øynene rettet framover,

fest blikket på det som ligger foran!

Gjør stien jevn der foten skal gå,

da blir alle dine veier trygge.

Vik ikke av til høyre eller venstre,

hold foten borte fra det onde!


Ordspråkene 4,18–27

---

Tekstblikk: Vokt ditt hjerte!

Håkon Sunde Pedersen, førstemanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug internasjonale høgskole

Håkon Sunde Pedersen

Bildet av en far som underviser sin sønn, er typisk for oldtidens visdomslitteratur. Bildet understreker at undervisningen er livsvisdom, gitt av noen som bryr seg og som ønsker det beste for sin tilhører.

Veimetaforikken i våre vers antyder noe av det samme. Mer enn rett og gal atferd, handler den om livskurser til det gode eller det vonde for tilhøreren.

Et annet typisk trekk er tendensen til svart-hvitt-tenkning. Det gis bare to alternativer, og de står i skarp kontrast til hverandre: «de rettferdiges sti» og «de urettferdiges vei» (vers 18–19). Virkeligheten forutsettes å være en ordnet virkelighet, ikke kaotisk. Skillelinjen mellom godt og vond, rett og galt, er derfor klare og tydelige.

Valget om å følge «de rettferdiges sti» som er lys (vers 18), jevn og trygg (vers 26), kommer likevel ikke av seg selv. Ordspråkene forutsetter at mennesket er sårbart og enkelt lar seg forføre og villede.

Derfor veileder far sin sønn: Lytt oppmerksomt og uavbrutt til «fars» ord (vers 20–21)! Fest blikket fast fremover og ikke la det gli vidt og bredt til høyre og venstre (vers 25 og 27)! Og sist, men ikke minst: Vokt (natsar) hjertet (v. 23)!

Det er i hjertet fars ord har sin plass (vers 22), og derfor må hjertet voktes som en skatt. Men det er også fra hjertet alt springer ut. Derfor må hjertet også voktes og kontrolleres så det ikke blir en kilde til falskhet og svik (vers 24).

Alt i Ordspråkene er likevel ikke sagt med fars livsvisdom. Flere ganger antydes det at virkeligheten ikke alltid er så transparent og kontrollerbar som en ren svart-hvitt-tenkning gjerne vil ha det til: «En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden» (16,25). Fars veiledning rammes derfor inn av en gjentakende insistering om at veien til visdom først og sist består i å frykte Gud (1,7 og 15,33 og 23,17).

Prekenblikk: Man tar ikke feil av Kristus

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Åste Dokka har nylig gitt ut boken "Leve vanskeligere".

Evangelieteksten til søndag er hentet fra Jesu lange tale om de tider som skal komme (Markus 13). Her tegner han opp skremmende bilder av en mulig framtid. Naturkatastrofer sammenfaller med krig, kulturell krise, splid og forfølgelse.

Ikke få ganger opp gjennom historien har ivrige folk utropt at det er nå det skjer, bare vent, Jesus kommer nå, så vend om! De tok åpenbart feil, for verden gikk jo videre.

Men kanskje de likevel hadde rett. Kanskje det de pekte på faktisk var endetidstegn, bare at vi klarte å snu skuta, vende om og trekke verden i en annen retning? I så fall har profetene gjort jobben sin, som Jona, som fikk se at Gud ikke ødela Ninive. Vi skal derfor tenke oss om to ganger før vi avviser dem som vil holde oss ansvarlige for verdens gang. Å snakke sant om det som er skremmende, er en god kristen tradisjon.

Men det er også mulig å ta feil ved å være for tillitsfull. Det dukker stadig opp profeter som seiler under falskt flagg, folk som vil ha andre med seg ved å peke på fiender som ikke er fiender, som advarer mot ting som ikke er farlige. Slik skapes unødvendig frykt og polarisering.

Det er altså verken alarmisme eller tegn og under som avgjør om en profet taler sant. Den sanne Kristus, sier teksten, er den som regjerer over kosmos i den grad at sol, måner og stjerner endrer atferd. Med andre ord er det slik at når man faktisk møter Kristus, tar man ikke feil.

(Mark 13,21–27)

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Lena Stordalen, Ingrid Brækken Melve og Åste Dokka.
Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er ordinert prest i Den norske kirke, forfatter og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017 og skriver om teologi, kirke, eksistens og kultur.

Mer fra: Lillesøndag