Lillesøndag

Jesu handling begrunnes i Guds makt

5. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDA: Oppreisningen av den lamme mannen er ment som tegn på oppstandelsen fra de døde.

Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

Men det var sabbat denne dagen, og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Johannes 5,1–15

Tekstblikk: Jesu handling begrunnes i Guds makt

Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole

Professor ved MF Vitenskapelige høyskole, Ole Jakob Filtvedt.

Prekenteksten beretter om en helbredelse som finner sted på sabbaten.

I Johannesevangeliet er alle Jesu mirakler å forstå som tegn som peker ut over seg selv. Hva de betyr avsløres ofte i kontroversen som følger i forlengelsen av selve handlingen. Det skaper et dilemma for predikanten, for meningen med den helbredelsen som berettes i prekenteksten (5,1–15) utfoldes først i 5,16–30. Det er først her vi ser hva helbredelsen på sabbaten er et tegn på.

Jesu handling på sabbaten gis her en ganske annen begrunnelse enn dem vi finner i de synoptiske evangeliene. For dem er poenget først og fremst etisk, at sabbatsbudet ikke må forstås på en slik måte at det forhindrer at vi gjør det gode. Men i Johannes er poenget kristologisk og knyttet til Jesu særegne autoritet og oppdrag: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider» (5,17). Jesus kan arbeide på sabbaten fordi Gud kan gjøre det.

Dette synes kanskje å stå i kontrast til det vi leser i skapelsesberetningen om at Gud hvilte på den syvende dagen (1 Mos 2,3). Samtidig er det jo klart for alle at Gud fortsetter å virke på måter bare Gud kan, enten er det sabbat eller ikke, ved å gi, opprettholde og ta liv.

Så noen former for «arbeid» gjør altså Gud hver eneste dag. Og dette tjener nå som begrunnelse for hvorfor Jesus kan gjøre det samme. I kraft av å være ett med sin Far har Jesus også rett til å arbeide på sabbaten på måter som tilkommer Gud alene.

Det er til å forstå at jødene oppfatter at Jesus dermed gjør seg selv lik Gud (5,18). Fordi Jesu handling begrunnes i Guds egen makt til å gi liv uansett hvilken dag i uken det er snakk om, gir det også mening at oppreisningen av den lamme mannen er ment som tegn på oppstandelsen fra de døde (5,19–30).

Jesu gjerning forankres på denne måten både i skapelsen og i endetiden. Det Jesus gjør er et uttrykk for Guds fortsatte skapergjerning i verden, men peker samtidig frem mot den endelige dom og frelse, den dagen da de døde skal høre Guds Sønns røst og motta livet fra ham som har liv i seg.

Prekenblikk: Jeg ber om få en liten del av denne mannens tro

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

.

Trettiåtte år er så lenge at livet før sykdommen kanskje bare var et vagt minne for denne mannen, hvis han kunne huske det i det hele tatt. Årene går, høytidene med sin rytme, hverdagene med sin gråhet, og igjen og igjen ser han andre komme uti det helende vannet før ham, reise seg og bli friske. Men selv om ingen ennå har hjulpet ham, har han ikke gitt opp.

Det er noe med hans utholdenhet og stahet som rører og imponerer meg. For etter så mange år må all naivitet og optimisme være borte, det er noe annet i ham som holder ham ved håpet, selv når de grå dagene er blitt så mange at han ikke kan telle dem.

Og i denne vinteren, hvor ei grå tåke av løgner og maktsyke har lagt seg over vår verdensorden, ber jeg selv om få en liten del av denne mannens tro. Å velge bort håpet, ty til resignasjon og kynisme er en enklere løsning. Men det er ikke et alternativ for oss som bærer det usynlige vannmerket i panna, de dråpene av håpsvann som for lengst er tørket vekk.

Den store høytiden kommer. Og de nye sangene vi da skal synge, kan nesten høres som overtoner og undertoner allerede, når vi, mens vi venter, hjelper og bærer hverandre fram til kilder av håp og trøst.

---

Bibelbetraktninger

  • Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
  • Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
  • Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.

---

Mer fra: Lillesøndag