En sabbat underviste han i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.
Lukas 13,10–17
Tekstblikk: Hvem er det Jesus retter sin kritikk mot?
Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole

Hvis vi leser søndagens fortelling kjapt, ser vi en enkel stridsfortelling om sabbatsordningen. Jesus helbreder en kvinne på sabbaten, og det oppstår en diskusjon om hvorvidt det var greit. Alle synes å være enige om at det ikke skal arbeides den dagen, men spørsmålet er hva som regnes som arbeid. Hovedpersonene er synagogeforstanderen og Jesus. Verken tilhørerne eller kvinnen får taletid. Jesus vinner diskusjonen.
En grundigere lesning avslører imidlertid at fortellingen ikke er så enkel. For selv om fortellerstemmen påstår at synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, er det er faktisk ikke Jesus han kritiserer. I sitatet rettes anklagen mot folk som kommer til Jesus på sabbaten for å la seg helbrede. Det kan virke som forstanderen ikke ønsker å kritisere Jesus direkte.
Men anklagen mot dem som søker helbredelse passer faktisk heller ikke med fortellingen. Kvinnen som er bakgrunnen for det hele, synes ikke å ha kommet med en slik hensikt. Hun er tilsynelatende kun til stede for å delta i synagogen. Fortellingen legger opp til at det er Jesus som ser henne, og som tar initiativ til å helbrede. Altså treffes heller ikke hun av forstanderens kritikk.
Hvem er det egentlig synagogeforstanderen kritiserer? Og hvem er det Jesus retter sin kritikk mot?
Jesus innleder med ordet «hyklere», i flertall. Han retter seg altså ikke mot forstanderen, i alle fall ikke bare ham. Det forblir uklart hvem Jesus snakker til.
Avslutningen på fortellingen bidrar ikke til å tydeliggjøre hvem som er mot hvem. Her deler fortellerstemmen menneskemassen i to: alle som var der på den ene side, og Jesu motstandere på den andre. Alle som var der «gledet seg», og motstanderne «måtte skamme seg». De som var til stede har altså ikke kjent seg truffet, verken av den enes eller den andres verbale angrep. Hvem disse motstanderne er, sier fortellingen ingenting om.
Dialogen i denne fortellingen synes å gå ut over grensene for scenen som den er satt i. Det virker som den retter seg mot andre tilhørere. Kanskje sikter den mot dem som Lukas skriver for?
Prekenblikk: Jesus kom ikke som himmelens ordensmann
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

Jeg er kjempeglad i gjerder, grenser og helligdagsfredbestemmelser. Det gir forutsigbarhet og hvile i en ellers ofte kaotisk hverdag. En dag i uka er det fred og ro, og vi skal sannelig få slippe å høre naboens bråkete gressklipper. Og om han ikke gir seg, kan vi ringe politiet.
Men én ting er gjerdene vi har mellom hagene. En annen sak er de tette tuja-hekkene mellom vår tid og evangelienes verden.
Da jeg var yngre, fortolket jeg Jesu helbredelsesfortellinger som symbolske handlinger som bekreftet menneskets ukrenkelige verdi. I det minste ble det satt en fornuftens strek etter Jesus. Fordi det å tro på og forkynne om helbredelser i dag er et rotete terreng, veien til maktmisbruk er kort. Og det går jo heller ikke opp, for hvorfor blir noen bønner besvart, og andre ikke.
Men Jesus kom ikke som himmelens ordensmann. I dag tror jeg han ennå lager hull i hekk og gjerde, jeg tror ennå vårt liv, vår fysiske virkelighet, kan berøres og forandres av ham. Ikke bare symbolsk eller psykologisk. Det må snakkes om med varsomhet, men heller ikke bare tettes igjen med plank og spiker. Og selv om det kan være forstyrrende, er det ikke min oppgave å ringe snuten for å få ro og orden tilbake igjen.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---