---
Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne Gud,
som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
Joh 1,15–18
---
Tekstblikk: Vitnene geleider oss
Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo

Midt i fortellingen om Ordet som ble kjøtt, dukker Johannes opp. Når evangeliets innledning, prologen, går mot slutten, snakker han direkte til oss. Eller, han vitner (v. 15).
Johannes vitner om Ordets fylde som gir nåde over nåde. Ifølge bibelforsker Jo-Ann Brant er denne fylden at Jesus har del i Guds herlighet, slik den beskrives i prologen.
Verbet «å vitne» (martyreõ) finnes 33 ganger i evangeliet og substantivet «vitneutsagn» (martyria) 14 ganger, mot bare noen få ganger hos Markus og Lukas. Det gjentas igjen og igjen i kap. 1 at Johannes er vitne: tre ganger i v. 7–8, i v. 15 og v. 32. Tre ganger i kapitlet understrekes det også at Johannes er sekundær til Jesus (v. 7–8, 15, v. 26–27). På denne måten gir Johannes, i samtiden et forbilde i pietet, autoritet til Jesus.
En annen som gir Jesus autoritet, er Moses. I følge Brant vises det hvor stor Jesus er ved at han settes over den guddommelige loven.
Johannes er det første av mange vitner. Andre er den samaritanske kvinnen, disiplene, disippelen Jesus hadde kjær, mengden, Parakleten (talsmannen) og Skriften. Brant mener et vitne i Johannesevangeliet er en som identifiserer Jesus ut ifra det vedkommende har sett og hørt.
Plottet i Johannesevangeliet er at det guddommelige Ordet kommer til verden for å gi menneskene evig liv. Evig liv får menneskene ved å se Guds herlighet, slik at de kan tro. Men dette er ikke lett. Det guddommelige lyset trenger linser som kan bryte det ned til farger vi er i stand til å se. Karakterene i Johannesevangeliet er slike linser.
De viser måter å forholde oss til Jesus på. Enten forkaster de ham, eller de blir vitner som viser oss glimt av herligheten. Siste vitneutsagn, i Joh 20,31, forteller oss at denne bokas tegn er skrevet ned for at vi skal tro at Jesus er Kristus, Guds sønn, og ved troen ha liv i hans navn.
Ordets fylde, Guds herlighet, som Johannes vitner om, trenger at vitnene geleider oss gjennom tegn, dialoger, korsfestelse og oppstandelse. Slik kan vi stadig se mer av nåden og sannheten Johannes vitner om.
Prekenblikk: Nåde over nåde
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land.

Hvem er Gud? Hva er sannhet? Rett og galt? Finnes det nåde, og er den for meg?
Det er egentlig utrolig at vi kan lese veldig gamle tekster og kjenne igjen våre egne spørsmål. Det sier noe om at mennesker alltid har vært mennesker, at vi er i slekt med hverandre på tvers av tider og steder. Vi er ulike, men noen ting ligger rimelig fast, som for eksempel våre dypeste spørsmål.
Hvilke svar har så Johannes til oss?
I disse få versene ligger en hel teologi. Den forteller hvordan vi kan vite noe om Gud, nemlig gjennom Jesus, altså får vi en epistemologi. Vi får vite at loven er fra Gud, altså får vi en etikk. Og siden vi får vite at loven ikke er nok, må det være forutsatt at vi er syndere, altså får vi en antropologi. Og så får vi vite at det Gud først og fremst åpenbarer i Kristus, er nåden. Vi får med det både en teo-logi og en frelseslære. Og den sier ikke bare nåde, den sier nåde over nåde.
Alle tekstene som leses denne søndagen driver mot enhet. De peker på at hele virkeligheten utgår fra Guds væren, fra at Gud er, og at det eller den Gud er, er Gud. Det er et sirkelargument, men noe annet kan det heller ikke være.
Fra den kompakt formulerte teologien i dagens tekster skal åpenbaringstida fortsette i mange uker til. Påska er sein i år. Da blir det enda mer tid til å utbrodere hva og hvem det er som ble lagt i krybben og dermed sannheten om hvem Gud og mennesket er.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---