Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.
Joh 12,42–47
Tekstblikk: Allerede omsluttet av mørke
Karl Olav Sandnes, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
Teksten er kontekstløs, både hva gjelder sted og tid. Vers 36 forutsetter tilhørere, men de blir borte i vår tekst. Den kan betraktes som en johanneisk oppsummering av Jesu virke, litt som Matteus gjør det i Matt 4,23 og 9,35 – men dog forskjellig fra Johannes. Her er ekko av mange tekster og motiver som har vært i spill, og som når klimaks i det som utfoldes fra neste kapitel av: påsken.
I grunnen fungerer teksten analogt med Johannesprologen. Den stopper opp og gir perspektiv på Johannes’ fortelling om Jesu liv. Jesus er denne tekstens fokus. Noen av de viktige motivkretser er disse: mørke og lys, Jesus og Far, å tro, å se, dom, det som hører menneskene til versus det som hører Gud til.
Ikke minst Nikodemus-fortellingens lys og mørke, samt Joh 3,16, er i sving her. Menneskene står ikke på valg mellom lys og mørke, som om de skulle være truet av mørket. De er allerede omsluttet av mørket, men de kan «komme til lyset», slik Nikodemus gjorde. Derfor er også hele Jesu virke sett på som «frelse». Forholdet til Gud avgjøres av forholdet til Jesus (14,1). Relasjonen Far og Jesus står i sentrum for alt som sies her.
Tekstens uttrykk aposynagogoi (v. 42, se også 9,22 og 16,2), i Bibel 2024 gjengitt «utstøtt av synagogen», er både saklig og historisk en utfordring. Hva innebærer det?
Uttrykket er ofte tolket som «stand in» for forholdet til jødedommen i det hele. Det er ikke riktig, for Jesus opptrer jo stadig i synagoger, også i Johannesevangeliet: «Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen» (18,20). Johannesevangeliet er preget av en retorikk hvor «jødene» blir representanter for motstanden mot Jesus, men også av et tilbakeskuende blikk på Jesu liv og virke (se f.eks. 12,16 og 17,20–21). Her er like mye ettertid som samtid med Jesus. Det er derfor egentlig ikke de historiske eller nåværende jødene det er tale om, men at Jesus og hans budskap alltid møter motstand som aktualiserer spørsmålet om hvorvidt menneskenes eller Guds anerkjennelse er viktigst (v. 43).
Prekenblikk: Hva i alle dager skal åpenbares nå?
Ingrid Melve, teolog, salmedikter og forfatter
I gatene har folk kastet brukte, nakne juletrær. De har tatt ned stjerner og lys. Januar er tilbake. Ute er det grått, mørkt og begivenhetsløst, og det er lenge, lenge til våren kommer.
Så hva i alle dager er det som skal åpenbares nå, på Kristi åpenbaringsdag? Marias baby er feiret nok som det er. Vi er vel ferdige med å beundre det søte, vesle nurket mellom dyr og høy. Vi er ferdige med myke ord om hvordan Gud åpenbares i sårbarhet og svakhet. Nå er hverdagen tilbake, det er på tide å gjenvinne kontrollen over kosthold og sovetider, finne tilbake til arbeid og plikt så alt kan gå på det jevne.
Men kanskje er dette søndagen for å si høyt og med store bokstaver at nettopp denne babyen var noe uendelig mer enn sårbar og svak. Han er konge over stjerner og sorte hull, han er den som skal redde verden. Selv om folk har tatt ned lyslenkene fra hekk og veranda, er januarmørket ikke så mørkt som det kunne ha vært, for mørket eier oss ikke.
Verden ble grunnleggende annerledes da Jesus ble født, den går faktisk ikke på det jevne lenger. Det er vilt, det er stort, det er kosmisk, og det gjelder meg og deg.
Og det er verdt å kle seg i glade farger for, og tenne tusen lys for – midt i det grå. For lyset er kommet til verden.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Caroline Stordalen og Åste Dokka.
---
