Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet.
Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Matteus 1,18–25
Tekstblikk: Frelsesfødsel
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
Før Matteus gjenforteller de spesielle omstendighetene knyttet til Jesu fødsel i 1,18–25, har han allerede presentert oss for en kortversjon av Israelsfolkets historie, i form av en ættetavle. Evangelisten hjelper oss å holde både tellingen og fokuset ved å oppsummere det hele i 1,17, slik at vi forstår at fortellingen og ættetavlen har en indre logikk – en rød tråd som går fra Abraham, via David, gjennom eksilet og til Jesus Kristus. Dette er bakteppet for Jesu fødsel.
I 1,18–25 forsøker så Matteus å få frem hvorfor Jesu fødsel er så viktig, ved å si noe om omstendighetene rundt den, og ved å utdype noe om hvem Jesus er.
Ved å understreke det mirakuløse og «umulige» knyttet til Jesu fødsel, knyttes denne hendelsen til viktige fødsler i GT der Gud har gjort det umulige mulig, ikke minst abrahamsløftene som knyttes til Isak (1 Mos 21). Allerede i evangeliets første vers kalles Jesus for «Abrahams sønn».
Samtidig knyttes også Jesus til David gjennom sin far Josef. I 1,20 tituleres han på en måte som Jesus senere skal bli titulert, som «Davids sønn» (jf. 9,27; 12,23; 15,22; 20,30–31; 21,15; 22,42–45). På denne måten knyttes Jesus til løftene om en davidsætling som skal være Messias (2,1–6). Så får også barnet navnet «Jesus» som henspiller på Guds frelse. Denne frelsen bestemmes så, noe overraskende, til å være en frelse fra folkets egne synder, ikke for eksempel dets fiender (1,21).
Jesu identitet forankres deretter i en profeti fra Jes 7, når Matteus skriver om en jomfru som skal bli med barn og gis navnet Emmanuel, som betyr «Gud med oss». Løftet om tilstedeværelse kommer så igjen i evangeliets siste vers, men denne gangen i Jesu egen munn, i det han lover: «Jeg er med dere» (28,20). Hele evangeliet rammes dermed inn av løftet om Guds nærvær gjennom Jesus.
I sum bidrar fødselsfortellingen til å understreke og utdype poenget fra ættetavlen, nemlig at Jesus er Kristus, at han er Abrahams og Davids Sønn, og at frelseshistorien har nådd sitt store klimaks og vendepunkt i ham.
Prekenblikk: Jula handler ikke om biologisk familie
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Familie, blodlinjer og slekt er kanskje aldri så viktig for folk som i jula. Og for mange er det å samles med folk som har neser som ligner din, spise grøt og ribbe med folk du deler genmateriale med, det som gjør selve jula.
Men som mange selv har erfart, er det langt i fra gitt at omsorg og kjærlighet følger blodet. Kanskje er det noen helt annen enn din biolgiske mor eller far som ga deg det du trengte da du vokste opp. Josef ble far til Jesus idet han etter drømmen i dagens tekst bestemte seg for å bli det. For kanskje er ekte familie like mye noe man gjør, som noe man er.
Og uten Josef, hadde kanskje ikke Maria og Jesus greid seg i et samfunn helt uten støtteordninger for enslige mødre med barn utenfor ekteskap. Kanskje hadde de måttet leve fra hånd til munn, kanskje hadde ikke guttungen Jesus blitt mer enn et par år gammel.
Uten Josef hadde ingen fått muligheten til å bli søsken i denne nye, store familien som ikke følger neser og blodlinjer. Som ikke er de julepyntede stuers familie, men en familie i Ånden som kaller oss til søskenkjærlighet og omsorg for hverandre, uansett.
Visst kan røtter og blod, familie og slekt være fint og viktig. Men det er faktisk ikke det jula handler om. Den handler om at verdens frelser ble født, og at vi alle er invitert til å bli med i den nye familien.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
