Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
Johannes 5,31–36
Tekstblikk: Jesus og døperen Johannes
Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole
I søndagens tekst er det Jesus som taler. Temaet er ulike vitnesbyrd som gir ham legitimitet: døperen Johannes’ ord, og de gjerningene som Jesus har fått fra Gud å gjøre. La oss ta en nærmere kikk på døperen Johannes, og på forholdet mellom ham og Jesus.
Døperen dukker opp flere ganger i Johannesevangeliet, og han har hver gang den samme underordnede rollen i forhold til Jesus. Han peker på ham og vitner om hvem han er. I søndagens tekst er det Jesus som sier noe om døperen, og han anerkjenner vitnesbyrdet hans. Samtidig tar Jesus noe avstand fra Johannes her. Dette ser vi i utsagnet om at Jesus ikke er avhengig av hans vitnesbyrd (v. 34), og i omtalen av Johannes som en lampe, som gir midlertidig glede (v. 35), i motsetning til Jesus, som er selveste lyset.
Det er noe i disse fortellingene som vekker spørsmålet om det historisk sett har vært et konkurranseforhold mellom Jesus og Johannes, eller mellom Jesu etterfølgere og Johannes sine. For å finne ut mer om dette kan vi se til evangeliene, og til den jødiske historikeren Josefus.
Josefus, som skriver omtrent på samme tid som Matteus, forteller at Johannes forkynte og døpte, og at han var godt likt blant folk. Han ble etter hvert så populær at Herodes begynte å frykte for at Johannes sin innflytelse kunne føre til et opprør. Derfor fikk han Johannes fengslet og drept. Dette signaliserer at Johannes hadde støtte fra en betydelig mengde mennesker.
Det nye testamentet beskriver Johannes på lignende vis: Han er en omvendelsesforkynner av profettypen, som døpte og fikk disipler. Men her ser vi i tillegg spor etter forholdet mellom ham og Jesus. Lukas forteller at de er i familie på morssiden. Matteus, Markus og Lukas forteller at Jesus blir døpt av ham.
I Johannesevangeliet er imidlertid denne dåpsscenen fraværende. At Jesus ble døpt av Johannes, kan forstås som at Jesus selv var en av Johannes sine etterfølgere. Denne mistanken får man ikke i Johannesevangeliet. Der er det ingen tvil om styrkeforholdet mellom dem.
Prekenblikk: Månen har sitt eget oppdrag
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Jeg husker jeg som barn syntes synd på månen da jeg lærte at den ikke hadde noe eget lys, at den bare reflekterer sola. Egentlig er den bare en grå, stor stein i mørket.
Og likevel hadde vi ikke greid oss uten månen, den har sitt eget oppdrag. Selv om det lyset den skinner med, ikke er dens eget, så skinner den likevel på en annen måte enn sola. Den er noe, i seg selv, og ikke bare et speilbilde. Den viser oss veier og stier i mørket.
Og noen ganger kan sollyset være altfor sterkt og nesten slitsomt, men månelyset kan gjøre verden vakker og underfull på en helt egen måte.
Lyset Johannes skinte med var som en brennende lampe, står det i teksten, men det Jesus kommer med, er en mye større lysstyrke, det er en heliumbrann som jager selve natten bort. Likevel sier ikke Jesus at Johannes sin flamme var meningsløs, eller at den ikke var viktig. Tvert i mot anerkjenner han den. For iblant må øynene venne seg til lyset sakte og forsiktig.
Og kanskje skal vi også tenke like stort om det å være vitner i dag. Lyset er ikke vårt, men akkurat den måten du eller jeg reflekterer lyset på, kan være det som skal til for at noen finner fram i vintermørket.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
