Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.
Matt 21,10–17
Tekstblikk: Uro og barnehyl
Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo
Etter jubel og inntog i den hellige byen før vår tekst, blir det uro når Jesus ankommer Jerusalem. Hele byen blir rysta – et ord i slekt med jordskjelv og opprørt hav. Det peker tilbake mot Jesu fødsel, da Jerusalem også ble urolig, og hinter om at det snart skal skje noe skrekkelig. Folkene i den opprørte byen stiller det store spørsmålet «Hvem er dette?», og mengden som har kommet fram sammen med ham svarer «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea».
Midt i uroen og alt Jesus gjør i Jerusalem, er det særlig én ting som forarger byens religiøse maktmennesker, ifølge Matteus, en ergrelse som ender med at Jesus tas til fange. Det er det barna roper i templet: «Hosianna, Davids sønn», pilegrimenes rop på vei inn til Jerusalem og et nytt svar på spørsmålet over.
Han er Messias, davidssønnen som skal hjelpe og redde folket sitt – som hosianna betyr.
Barneropene lyder sammen med at Jesus driver ut de som solgte og kjøpte i helligdommen, velter, roter og uroer mer. Forskere er uenige om hvorfor Jesus gjorde dette. Noen mener han vil føre templet tilbake til opprinnelig kult. Andre mener at han profeterer templets ødeleggelse. Eller han kritiserer tempelledelsens handelsfordeler og utbytting av fattigfolk som ofret duer. I tillegg helbreder han blinde og lamme, noe han stadig gjør i Matteusevangeliet når han forkynner hvordan riket er.
De ropende barna kalles på gresk paidas, som kan være frie barn av alle kjønn eller slaver i alle aldre. De kan ha vært med Jesus fra Galilea, ha hengt seg på pilegrimsfølget på veien eller vært fra Jerusalem, barn av fattigfolk, kjøpmenn eller elite. I teksten koples de til småbarn, gjennom et sitat fra Salme 8 i Septuaginta, de jødiske hellige tekstene på gresk.
I Matt 11,25–27 fortelles det om småbarn. For dem har Gud åpenbart det som er skjult for vise og intelligente. Disse mangfoldige barna roper, i glede eller redsel, lekende eller vaktsomme. De uroer, forarger, åpenbarer og forkynner evangeliet.
Prekenblikk: Når Jesus kan bli sint, så kan vi også
Lena Caroline Stordalen, prest og sjelesørger, Frogner menighet i Oslo.
Jeg stusser over Jesu oppførsel i denne fortellingen. Psykologien har lært oss at det er greit å være sint, og at dette kan uttrykkes på andre måter enn i aggressive handlinger som kan være skadelige for dem rundt. Men teksten ble ikke skrevet i vår tid. Antagelig er det viktig for forfatterne å framstille Jesus som en som er handlekraftig. Det må de gjøre på en måte som gir mening i samtiden. Sokneprest Per Kristian Sætre skriver om denne tematikken i «Vrange vers» på vl.no den 13. november.
Hvordan en tekst forstås, avhenger av hvem som leser den. Teksten møter alltid livet slik det er. For noen er det skremmende at Jesus oppfører seg som han gjør. De bærer kanskje med seg vonde erfaringer av andres sinne. For noen kjennes det godt at også den inkluderende, omsorgsfulle Jesus kan bli sint. Det er nok av ting å bli sint for i verden. Sinne kan være en del av omsorgen.
Sinne er en følelse som ofte sier noe om grensene våre, og hva vi synes er greit. Men sinne kan også maskere andre følelser, som frykt, sorg eller skam. Det er klokt å undersøke hva som ligger bak før vi agerer.
I dagens tekst er det kanskje rettferdig, eller berettiget harme, vi møter. Det var nødvendig med kjøp og salg på tempelplassen, men Jesus ser ut til å mene det har gått for langt – at det handler for mye om penger og for lite om Gud.
Kanskje kan teksten invitere oss til refleksjon rundt eget liv, vår egen pengebruk, og hva våre verdier er. Den kan også minne oss på at følelsene våre er en naturlig del av å være menneske: Når Jesus kan bli sint, så kan vi også bli det. Vi må ta ansvar for følelsene våre, og hvordan vi handler på dem – men vi skal ikke skamme oss over dem.
For å sitere den svenske forfatteren Tomas Tranströmers dikt, «Romanska bågar»: Skäms inte för att du är människa.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---