Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Matt 5,13–16
Tekstblikk: Det er salt i enden av tunnelen
Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der sitter han, vers etter vers, kapittel etter kapittel, og underviser disiplene (Matt 5–7). Denne talen har blitt noe av det viktigste og mest utfordrende med kristendommen. Så mye visdom, innsikt, etiske prinsipper, ord om kjærlighet – og innimellom noe som er litt mer vanskelig å forstå.
Jesus har akkurat gjort seg ferdig med Saligprisningene (Matt 5,1–12). Så kommer passasjen som er dagens tekst.
Vers 13 er en liten nøtt. De andre synoptikerne er enige i at salt er en god ting og at salt kan miste sin kraft (Mark 9,50 og Luk 14,34–35), men bare Matteus kaller disiplene jordens salt. Hva betyr det? Vi tolker det gjerne som at de, som salt, holder noe friskt og ubedervet. Ordet eller evangeliet, kanskje.
Mange fortolkere stusser imidlertid over dette bildet og resten av verset. Det eneste som kan ta kraften fra saltet er hvis det blir fortynnet. Dessuten vil for mye salt ødelegge jordsmonnet, det er ikke normalt noe som gjør jorden fruktbar og rik. Saltet gjør det heller vanskeligere for plantene å ta til seg vann og spire. Det har blitt foreslått at Jesus og disiplene kanskje ikke kunne så mye om jordbruk, eller at Matteus er kreativ og litt ukonvensjonell i metafor-bruken.
Når ting sies i bilder, er det vår oppgave å finne ut hva disse bildene kan bety. Mennesket har alltid tenkt og snakket med bilder, metaforer og ordtak. Det er ikke bare Matteus som sier ting med salt. Å strø salt i såret, er å gjøre noe gjøre vondt verre. Å ta noe med en klype salt, er å ikke ta det helt bokstavelig. Alt dette bygger på kulturelle forestillinger og kroppslige erfaringer, som vi delvis deler og delvis opplever ulikt.
Det er på en måte mye enklere med lyset (v.14–16). Hvem vil ikke være verdens lys! Her i Bergprekenen er det disiplene som tildeles denne rollen. Dette må kalles en oppgradering i forhold til Johannesevangeliet, der det bare er Jesus selv som er verdens lys (Joh 8,12). Vi vil leve i lyset, være lysets barn, vandre i lyset liksom han er lys, vandre i Guds lys, som det heter i salmen.
Prekenblikk: Å bli snakket godt om
Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land
Vi mennesker er sårbare for å bli snakket stygt om, skriver den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson. Vi tar det til oss, gjør det til vår egen selvforståelse og handler på det, også når det ikke er berettiget.
Det er gjenkjennbart. Vi snakker ikke alltid så godt om mennesket i kristen sammenheng, og det er gode ting med det. Det å bli snakket godt om kan faktisk kjennes farlig, ja, som en fristelse. Vi er vant til å tenke at vi ikke har noen grunn til å stille oss fremst i synagogen og takke Gud for at vi er så flotte folk. Men her snakker altså Jesus godt om oss.
Ja, jeg velger å tolke dette som ord til oss, og ikke bare til disiplene eller andre som hørte Jesus snakke den gangen. Vi har det altså i oss! Vi er salt, vi setter smak og tar vare på. Vi er lys, som lyser opp tilværelsen rundt oss og gir håp og varme. Vi skal ikke skjule det gode vi har og er! Det er gaver fra Gud, og det er meningen at vi skal dele dem med andre.
Søndag er allehelgensdag, kirkeårets minnedag for dem som har gått foran oss. Det er grunn til å minnes dem og til å takke. Og jeg tror, når vi får øye på at andre har vært lys og salt for oss, at vi selv kan erkjenne at også vi med rette kan bo i de ordene.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
