Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Lukas 18,9–14
Tekstblikk: Ytre og indre ydmykhet
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
Jesu lignelse i Luk 18,9–14 handler om bønn og utfolder dette i tre dimensjoner.
Den første handler om hvordan den som ber forholder seg til andre. Lignelsen er fortalt til noen som «så ned på alle andre», og den første karakteren vi møter matcher denne beskrivelsen, idet han takker Gud for at han «ikke er som andre mennesker». Prekenteksten tar på denne måten opp tråden fra middagsselskapet vi får høre om i Lukas 14, hvor Jesus legger merke til at gjestene velger seg de øverste plassene ved bordet, og forteller en lignelse om at det er bedre å velge seg en plass som er for dårlig, og så blitt flyttet lengre opp ved bordet, enn motsatt. Lignelsen konkluderes i 14,11 med en maksime som gjentas ordrett i 18,14: «hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Ydmykhet har altså med sosiale roller å gjøre, med den plassen man gir andre og seg selv. Det er ikke bare en innvendig dyd.
Samtidig blir det i denne lignelsen klart at ydmykhet også har med ens relasjon til en selv å gjøre, og da er vi kommet til lignelsens andre bønnedimensjon. For sammen med forakten for «de andre», karakteriseres tilhørerne ved at de «stolte på at de selv var rettferdige» (18,9). Både fariseerens og tollerens bønn tematiserer hvem de selv er, hva de selv har gjort og hvordan de vurderer seg selv.
Den tredje dimensjonen har å gjøre med hvordan de som ber posisjoner seg ovenfor Gud. Den ene takker, den andre ber om nåde – og våger ikke engang å løfte blikket. Den norske oversettelsen har valgt å forsterke poenget om at det er selve gudsrelasjonen som står på spill, ved å si at bare tolleren gikk hjem «rettferdig for Gud» (18,14). På gresk står det bare at han gikk hjem «rettferdig».
Lignelsen som helhet understreker dermed at måten vi relaterer til andre, til oss selv og til Gud, henger uløselig sammen – og at alle tre dimensjonene er i spill når vi formulerer og fremsier våre bønner.
Prekenblikk: En tro som gjør Gud overflødig
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Mange har hatt behov for å ta et oppgjør med en med en himmel med skyer så tunge at nakken blir bøyd. Det kan ha vært livsviktig å rette seg opp, søke mot en lys kristendom hvor aksept, nåde og kjærlighet kommer i forgrunnen.
Men i det øyeblikket evangeliet slutter å være en snublestein, slutter å være forstyrrende og avslørende, har vi kanskje mistet noe viktig. Så lett det er å gjøre tro og med det også bønnespråket til en forlengelse av vår egen narsissisme, et speil vi selv stirrer inn i, slik fariseeren i lignelsen ber. Men i en slik tro er det som Gud er overflødig, eller i det minste bitteliten.
Tolleren var kanskje med rette sett ned på, hans levebrød gjorde andre menneskers liv mye tøffere. Kanskje er glimtet vi får se i lignelsen fra et slikt øyeblikk de fleste av oss kommer til en gang i løpet av livet, hvor vi har snublet og falt i våre livsløgner, unnskyldninger, og kommer til oss selv, der vi ligger, med ansiktet i gjørma. Vi ser vår egen hjelpeløshet, blir de pene ordene hule og meningsløse.
Kanskje er det først fra det stedet vi virkelig kan be: «Gud, vær meg synder nådig.» Og kanskje er det først da vi kan reise oss, trekke pusten dypt inn og finne en ny vei å gå på.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---