Kirken håver inn på utleie av melkekvoter

– Vi regner melkekvotene å være en viktig ressurs knyttet til eiendommene våre, sier Ivar Tollan, seniorrådgiver i Opplysningsvesenets fond (OVF).

Melkekvoter er kanskje ikke det første man tenker på som en inntektskilde for Den norske kirke. Men gjennom OVF drysser det årlig omlag én million kroner i kvoteinntekter på OVF og kirken, har avisen Nationen regnet ut.

OVF ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke. Verdiene består av eiendommer og verdipapirer, og inntektene brukes til å gi pengestøtte til ulike kirkelige formål. Ved utgangen av 2018 var verdien av fondets egenkapital beregnet til rundt 4,4 milliarder kroner.

Blant disse verdiene finnes også melkekvoter, som har tilhørt de mange prestegårdene i OVFs eiendomsportefølje.

– Prestegårdene som har ligget til OVF opp gjennom tiden, har vært tradisjonelle gårdsbruk. Presten har bodd i presteboligen, mens gårdene har blitt forpaktet av bønder. Melkekvotene har fulgt med gårdene som har drevet med kyr, sier Tollan.

Blant de største i landet

I dag er de fleste gårdene solgt, men fortsatt er ti melkekvoter på til sammen over 1,4 millioner liter registrert på OVF, ifølge tall Nationen har hentet inn fra Landbruksdepartementet. Det gjør fondet til en av de største melkekvoteeierne i landet. I dag blir fire av kvotene leid ut til åtte bønder, fire blir forpaktet bort sammen med jordene som tilhører prestegårdene. De to resterende kvotene mener OVF er blitt solgt sammen med jordene for en del år tilbake, opplyser Tollan til avisen.

Til sammen håver OVF og kirken inn nærmere én million kroner i året fra leieinntekter fra bønder, ifølge Nationen. Da har de tatt med alle kvotene og regnet ut fra det Tollan oppgir som snittprisen på utleie, som er 70 øre per liter. I praksis varierer prisen fra 40 til 100 øre per liter, ifølge seniorrådgiveren.

En ressurs på eiendommene

I disse dager foregår det storstilt salg av melkekvoter i landet. Det skjer etter at regjeringen og Norges Bondelag i oktober i fjor ble enige om ordninger for å få ned produksjonen av melk med 100 millioner liter i året. Bakgrunnen er et snart fire år gammelt vedtak i Stortinget om å fase ut eksportstøtten for ost, en støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger vil tillate fra 2021, skrev NTB.

Ifølge Nationen skal 40 millioner liter av reduksjonen skje ved at staten kjøper ut melkekvoter fra kvoteeiere som vil selge. Den ekstraordinære oppkjøpsordningen ble iverksatt 2. januar. OVF har på sin side ikke planer om å selge melkekvotene.

– Hvis vi skulle ha solgt dem, måtte det ha vært en overordnet beslutning som lå bak et eventuelt salg for oss. Vår strategi har vært å hegne om kvotene som en ressurs på eiendommene våre, sier Tollan.

– Hvorfor er det viktig for OVF å forvalte melkekvoter?

– For oss er det en ressursmessig vurdering. I noen tilfeller har vi beholdt gården, men avviklet melkeproduksjonen. Men det kan hende at vi tenker å ta opp produksjonen senere, og derfor beholder vi den. Kvota må brukes for å beholdes og gi avkastning, og derfor leier vi den bort.

Et stykke prestegårdshistorie

På spørsmål fra Nationen om hvorfor de ikke selger kvotene til bøndene som vil drive med melk, svarer Tollan at årsakene er sammensatte.

– Opplysningsvesenets fond har solgt ganske mye eiendom, men vi vil óg ta vare på en samlet prestegårdshistorie som går over nær 1000 år. Da er det viktig at vi sitter på en viss portefølje av eiendommer som representerer historien og at prestegårdene blir drevet videre. Min jobb er å utvikle og styrke de eiendommene der vi har et langsiktig perspektiv, sier han til avisen.

LES MER:

• Human-Etisk Forbund: – OVF tilhører hele det norske folk

• Ropstad brøt taushet om «kirkens arvesølv»

• Ropstad om OVF-avgjørelsen: Andre tros- og livssynssamfunn har ingenting å frykte

---

Opplysningsvesenets fond

• Opprettet i 1821. Forvalter verdier som historisk har vært knyttet til Den norske kirke.
• Er en av landets største grunneiere. Forvalter presteboliger, andre bygninger, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer.
• Skaper inntekter som brukes til å støtte ulike kirkelige formål og finansiere vedlikehold og drift av 363 presteboliger. I 2017 bidro OVF med 135 millioner til Den norske kirke.
• Inntekter fra festetomter er en stor inntektskilde.

---