Kirkeliv

Det «brant» i rosenes by for 50 år siden. Det fikk ringvirkninger for hele Kirke-Norge

JESUSBEVEGELSE: Midt i et fylke preget av tradisjonell lavkirkelighet, opplevde ungdommer i Molde personlige møter med Gud. Det ble starten på Ung Visjon, en stor ungdomsbevegelse med base i Molde. – Kristen-Norge har «sørfet» på denne bevegelsen, sier forfatter av ny bok.

– Vi opplevde det som noe nytt og radikalt som skjedde i Molde. Samtidig var vi en del av en ny begynnende global ungdomskultur med liknende bevegelser i blant annet USA, Tyskland, Sverige og Nederland.

Slik beskriver Kåre Hegle Ung Visjon, bevegelsen han selv var med på å lede for 50 år siden. En gruppe ungdommer med utgangspunkt i Molde bedehus og det kristne skolelaget (NKSS) på Molde gymnas opplevde det de selv omtalte som sterke møter med Gud. Det utviklet seg til å bli en omfattende bevegelse med mange tusen engasjerte.

Kåre Hegle har nå skrevet boka Ung Visjon – Da det brant i rosenes by, en sammenfatning av hele Ung Visjons historie.

---

Ung Visjon

  • Ungdomsbevegelse basert i Molde med tilknytning til Jesusbevegelsen.
  • Aktiv fra 1971 til 1984.
  • Arrangerte årlig “Jesusfestivalen” i Molde fram til 1984.
  • Kåre Hegle, én av bevegelsens ledere, har skrevet boka Ung Visjon – Da det brant i rosenes by.

---

Motstand

Oppblomstringen av Ung Visjon skjedde i en tid hvor kristenlivet i området rundt Molde var preget av de lutherske organisasjonene, med Romsdal indremisjon og bedehusene i sentrum. Hegle forteller at det var en spenning mellom ungdomsbevegelsen og de etablerte kirkesamfunnene.

– Det var en konflikt om kulturelle uttrykk, bruk av moderne musikk, drama og synet på hvordan vi som kristne kan være en del av kulturen.

Ung visjon

Ifølge Hegle var det mindre vanlig for kristne å omgås på tvers av menigheter på 60-tallet. Ung Visjon var derimot en økumenisk bevegelse, som i tillegg til et luthersk utgangspunkt, omfavnet uttrykk som var assosiert med karismatiske menigheter, som nådegaver, tungetale og forbønn for syke.

Selv om det var en spenning mellom ungdommene og den tradisjonelle kristenheten, mener Hegle de ikke ble møtt med vesentlig motstand fra foreldregenerasjonen.

– Mange i generasjonen over oss ble glade da de så fruktene av arbeidet vårt.

Kåre Hegle

Påvirkning på nåtida

I en sak i Vårt Land fra 2015 uttalte litteraturviter og professor Jan Inge Sørbø at Jesusbevegelsen ikke har påvirket Norge i særlig stor grad. Dette er Kåre Hegle uenig i.

– Hvis du undersøker hvem som har stått i spissen innenfor arbeidet i kirker og bedehus i Møre og Romsdal og som er rundt 70 år gamle, vil du se at mange har bakgrunn fra eller er sterkt påvirket av bevegelsen på 70-tallet.

I tillegg viser han til at MF hadde klart høyest studenttall på teologistudiet på slutten av 70-tallet.

– Kristen-Norge har «sørfet» på denne bevegelsen, sier han og henviser til sin egen generasjon kristne.

Vekkelser er jo kjent for å oppstå ut av ingenting i tillegg til at de dør relativt fort. Hvorfor tror du det er slik?

– Jeg har ikke noe godt svar på det, annet enn at det krever mye engasjement og energi å stå i noe så intenst over lang tid, sier han og sikter til de frivillige som var pådrivere både for bevegelsen og Jesusfestivalen.

Menn dominerte lederskapet

I likhet med i i det fleste kristne sammenhenger for 50 år siden, var lederskapet i Ung Visjon i all hovedsak mannsdominert. Dette til tross for at de fleste som deltok var jenter.

Hegle tror dette hadde vært annerledes om bevegelsen hadde slått rot idag.

Ung visjon

– Vi hadde ingen lære eller noen teologiske føringer på hvorfor det var slik. Ung Visjon ble startet og drevet fram av enkeltpersoner.

Han trekker også fram at det likevel var mange jenter i sentrale posisjoner som teamledere og gruppeledere.

– Vi drev med sterk proklamasjon, og det var jo annerledes enn mange kirker på den tida.

—  Helge Simonnes

Proklamasjon i offentligheten

– Tida i Ung Visjon betydde mye for meg.

Det sier Helge Simonnes, tidligere redaktør i Vårt Land. Han var også en del av lederskapet i Ung Visjon på 70-tallet.

– Likevel har jeg fått en mer nyansert oppfatning av teologien i senere tid. Deler av teologien i Ung Visjon hadde impulser fra USA, og når jeg har sett hvordan evangelikal kristendom har slått politisk ut i USA, er jo det grunn til å bli bekymret.

Helge Simonnes

Simonnes understreker likevel at det politiske ikke preget Ung Visjon jevnt over. Han mener Ung Visjon gjorde det mer akseptert å vise fram troen sin i offentligheten, siden ungdommene ikke lenger gjemte seg i kjelleren på bedehusene.

– Vi drev med sterk proklamasjon, og det var jo annerledes enn mange kirker på den tida.

Stjerneforfatter som kristen låtskriver

Ung Visjon fikk mye oppmerksomhet i lokalmiljøet i Molde. Jo Nesbø, som selv var 16 år i 1976, og ikke en del av Moldes kristne krets, har bidratt med en tekst i boka om sin indirekte tilknytning til bevegelsen.

I teksten skriver han at en bandkamerat av ham var interessert i ei jente, men fikk ikke bli sammen med henne før han ble kristen. Dermed ble Nesbø rekruttert til å skrive kristne tekster til bandet deres.

Oslo 20200902. 
Forfatter Jo Nesbø på Aschehoug forlag i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Jeg ble hyret inn til å skrive kristne tekster i tråd med vårt dypdykk – eller i alle fall dykk – ned i Det nye testamentet og en kristen ungdomsbevegelse som diskuterte det som engasjerte oss alle, troende, ikke-troende, og tro-testende. Vi var opptatt av spørsmål som: Hva er meningen med livet? Eller enda mer gåtefullt: Hva er meningen med døden? skriver han i boka

Selv om Nesbø selv aldri ble en del av bevegelsen eller fant svar på de spørsmålene han nevner over, er det nettopp dette som har fascinert ham videre – hvordan vi ikke helt kan være sikre på hvem som har rett, den troende eller ikke-troende.

– Denne lærdommen har jeg tatt med meg videre i livet. Og det er bare én av grunnene til at tiden som test-troende er noe jeg definitivt ikke ville vært foruten.


Liv Mari Lia

Liv Mari Lia

Liv Mari Lia er tilknyttet Vårt Land som journalist i religionsavdelingen.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kirkeliv